Den sunne læren

Helt siden starten av den kristne kirke har det vært diskusjoner og strid om hva som er rett lære. De diskusjonene kommer til å vare så lenge vi er her. Det er ikke et sykdomstegn at vi ser forskjellig på teologiske spørsmål. 

For den som følger med i kristne nyhetsmedier er det nå en diskusjon om hva som er rett lære i spørsmålet om Israel, endetiden og Jesu gjenkomst. Den er interessant og viktig. Og lykkeligvis, takket være at vi har gode «høvdinger» som kan sin bibel og vet å la skrift forklare skrift, ser akkurat den diskusjonen ut til å lande godt. De fleste evangeliske kristne sier ja, Guds løfter til Israel står ved lag. Ja, vi tror vi er inne i de siste tider. Og ja, Jesus kommer igjen. 

Når sånne diskusjoner oppstår, er det alltid noen som blir anfektet og ønsker at diskusjonene skal opphøre. Splid og uro er det ingen som vil ha, og dessuten advarer jo bibelen mot partier i blant oss. 

Jeg har det samme instinktet. Det er så fint når vi kan være enige og holde fred med hverandre. 

Likevel tror jeg vi ikke skal være redde for å ha teologiske diskusjoner mellom mennesker som vil stå på Guds ord. 

For det første må vi alle erkjenne at vi ser stykkevis og delt. Det er nyttig å lytte til hverandre og ta inn perspektiver, synspunkter og vurderinger. Her har vi mye å lære fra den jødiske debatt og samtaletradisjonen. Vi skal ikke være redde for å drøfte teologiske spørsmål. Det kan gjøre oss tryggere på vårt eget ståsted, eller kanskje få oss til å bevege oss nødvendige steg, fordi vi kan oppdage noe vi ikke har sett før. 

Men kanskje enda viktigere, er det at bibelen formaner oss til å stå vakt om læren. Eller det Paulus kaller for den sunne lære. Det betyr at det finnes sunn og usunn lære, og ikke minst vranglære. 

Jeg tror Paulus beskriver den tiden vi lever i, når han skriver til unge Timoteus: 

«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr», og videre:  «…Tal du slik det sømmer seg for den sunne lære». 

Dette er en del av det kristne livet som ikke er valgfritt. Dette skal vi gjøre. Det betyr at vi engasjerer oss i å forkynne og forsvare Guds ord. Vi advarer mot usunn lære, og vi løfter frem den sunne lære, så langt vi ser og forstår det. 

En forutsetning for at slike samtaler og diskusjoner skal være gagnlige, er at vi har et felles utgangspunkt i troen på Guds ufeilbarlige ord. Vi tror, som Paulus også skriver, at «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd».

På det grunnlaget står vi støtt, og kan hjelpe hverandre til å holde oss på sporet. «Ordet holder deg på sporet, og uten Ordet havner du på jordet», sang Stephan Christiansen på 90-tallet. Det er en fin påminnelse. Den ruster oss mot liberal teologi og tidsånden. 

Vi snakker for mye om læren med folk som ikke tror på bibelen. Og for lite sammen med dem som gjør det.