Et land under Guds nåde

Denne måneden har noe ekstra. Det fine været kommer. Temperaturene stiger. Og vi feirer Norge to ganger, 8. og 17. mai. Det er mye å takke Gud for.

Norge er et velsignet land. Mennesker over hele verden dras mot landet vårt, et sted med frihet, fred, menneskerettigheter. Det har ikke blitt slik ved tilfeldighet. Det handler om gode valg, heltemot og Guds velsignelse.

Når vi denne uken feirer frihets- og grunnlovsdagen 17. mai 1814, er det en historie som dukker opp, og minner oss om hvilken rolle troen på Gud hadde for Eidsvollsmennene.

Han som viste seg å bli den fremste talsmannen for norsk selvstendighet på stormannssamlingen på Eidsvoll i 1814, Georg Sverdrup, hadde en samtale med skysskaren som førte ham dit.

De snakker om Norges fremtid, og Sverdrup spør skysskaren om hva han tenker om å bli svensk. Sjåføren svarer at det har han ingen gode tanker om, og at han snarere ville forlate kvinner og barn hjemme og gå til svenskegrensen og kjempe for Norges frihet.

Samtalen avsluttes med at sjåføren sier til Sverdrup: «Men samme hva du sier og gjør – husk at Gud er attåt».

Regn med Gud – husk at han er med… resten er historien om norsk frihet og selvstendighet, og vi kan med rette si at Gud har vært med.

Det er trolig denne episoden Bjørnstjerne Bjørnson viser til i nest siste strofe i Ja, vi elsker:

Alt hva fedrene har kjempet,

mødrene har grett

har den herre stille lempet

så vi vant vår rett.

Jeg tror fullt og fast at da de 112 eidsvollsmennene møttes i april og mai 1814, i det som ble vår 17. mai-feiring av friheten, så var det ikke bare 112 i det rommet. Jeg tror det var 113. Jeg tror Gud var attåt.

I forbindelse med 8. mai og feiringen av Norges frihet fra tyskerne, fikk jeg omvisning i Gestapomuseet i Veiten i Bergen, av Dag Steinfeld, den kjente norsk-jødiske advokaten. Hans far, Herman Steinfeld satt som tyskernes fange i Veiten, og ble torturert der, sammen med mange andre motstandsfolk, som kjempet for Norges frihet, mot tyskerne.

Inne på cellene i Veiten kan du fortsatt lese det fangene risset inn i veggen da de satt fengslet, og noen av dem endte sine liv der.

«Kast all dykkar sut på Herren, for han har omsut for dykk»

«Ha din lit til Herren, han styrker deg – herren er med deg en veldig kjempe»

«Herren er med deg, herren er for deg».

«Vår Gud han er så fast en borg»

Slik oppmuntret fangene hverandre, med ord om at Gud er attåt. Regn med ham. Kall på ham på nødens dag, så vil han fri deg ut.

Norges frihetskamp både i 1814 og 1945 var utkjempet av folk som forstod at de måtte regne med Gud. Han var kilden til mot, overlevelse og frihet.

Bjørnstjerne Bjørnsons ord lyder like godt i dag, som da de ble skrevet.

Norske mann i hus og hytte,takk din store Gud!Landet ville han beskytte,skjønt det mørkt så ut.Alt hva fedrene har kjempet,mødrene har grett,har den Herre stille lempet,så vi vant vår rett.

Vi takker og ærer Gud for fedrelandet, og ber om at han fortsatt vil holde sin gode hånd over oss.