Fellesmøter er de beste møtene

Det skjer noe fint når kristne kommer sammen på tvers av menigheter for å forenes i det som binder oss sammen. Fellesmøter er de beste møtene.

Bamble: Pastor i Livets Vann, Erik Jensen leder forkynnerringen i Bamble. Bak ham til venstre er pastorkollega Fernando de Ornelas fra Betania Stathelle.

I helgen fikk jeg den store gleden å tale på Fellesmøtene i Bamble. Menigheter fra Langesund og Stathelle-området har en sterk tradisjon for fellesmøter. På grunn av koronapandemien, var det lenge siden sist. Og det var stort for kristenfolket i Bamble å komme sammen, og det var stort å være gjest.

Fellesmøter er en anledning til å bli kjent med andre kristne i området, og det har en egenverdi. Men den største betydningen, er den åndelige. Det at vi som troende står sammen i «én ånd» gjør oss sterkere og betyr mye for vårt åndelige gjennomslag på vårt sted. Dessuten er det et vakkert vitnesbyrd for omverdenen.

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler», sier Johannes 13.34-36.

Men når vi setter oss fore å komme sammen gjennom tverrkirkelig fellesskap, må det skje på sannhets grunn. Fellesskap for fellesskapets skyld er ikke bra, hvis det går på bekostning av troskapen mot Bibelen. Da kan slike samlinger gjøre mer skade enn gagn. Og her utfordres vi, til tydelighet «sannheten tro i kjærlighet».

I Bamble har dette blitt aktualisert. Telemark, som har vært en konservativ del av kirkens geografi, har de senere årene fått en rekke prester som bryter med Guds ord i spørsmål om bibelens syn på samliv og seksualitet. Det har utfordret fellesskapet i Bamble, men det har forkynnerringen, under ledelse av Livets Vann-pastor Erik Jensen, håndtert godt.

Den norske kirkes prester som bryter med Bibelen på dette punktet, er det ikke riktig å ha felles gudstjenesteplattform med, slik jeg ser det. Men menighetens medlemmer skal ikke stenges ute av det tverrkirkelige fellesskapet på grunn av en prest ansatt av de kirkelige organer.

Fasiten i Bamble denne helgen ble en flott helg der Guds ord og overgivelse til Jesus fikk være samlingspunktet. Men det skjer ikke av seg selv - det er en frukt av det lokale arbeidet over tid der man nettopp har samlet seg om det som forbinder evangeliske kristne som er tro mot Guds ord.

Fremtiden skille i den kristne bevegelsen i Norge og ellers, går ikke langs de gamle skillelinjene som dåp, hellige ånds gaver og valg av kirkelig organisering. Det vil gå mellom dem som etter beste evne, og så langt en ser, vil være trofaste mot Guds ord og ha tillit til ham, selv om det kommer press utenfra.

Historien viser at det er også da, og bare da, evangeliet går frem.