Hvilken side er dere på?

Den norske regjeringen har gått seg inn i en posisjon som er stadig vanskeligere å forstå og forsvare. Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide svikter dem som står for frihet, fred og humanitet, og tar parti med terrorister.

VENNER MED TERRORISTER: Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har endret norsk utenrikspolitikk, og er nå venner med terrorister i Iran, Gaza og Taliban. Foto: Bernt Sønvisen

Norge har ofte spilt en rolle som megler, nøytral tilrettelegger og pådriver for fred rundt om på kloden. Det mest vellykkede eksempelet er kanskje Colombia, der Norge har meglet mellom FARC-geriljaen og regjeringen.

Listen over mislykkede forsøk er enda lenger, med Sri Lanka, Malaysia og Midtøsten som noen eksempler. Oslo-avtalen mellom Israel og PLO på 90-tallet er kanskje det mest symboltunge nederlaget for norsk diplomati.

Det er ingen enkel jobb å skape fred, og Norge kan ikke bebreides for at edle forsøk på fred, ikke fører frem.

Under Jonas Gahr Støre har norsk fredspolitikk tatt en destruktiv retning. Nå er Norge blitt bestevenn med flere av verdens verste regimer og en fiende av Midtøstens eneste demokrati, Israel.

I 2011 måtte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre innrømme, etter først å ha benektet det, at han hadde hatt kontakt med Hamas. Det var en aldri så liten skandale den gangen, men det skulle vise seg at det var begynnelsen på et linjeskifte i norsk utenrikspolitikk under Arbeiderpartiet. 

I 2022 fløy Jonas Gahr Støre Taliban-ledere til Oslo med privatfly til 3,5 millioner kroner, i nok et forsøk på å være «først i verden» på å åpne døren for terrorister, med forhåpning om kunne utrette noe, i det godes tjeneste.

Så langt kunne man avskrive dette som norsk naivitet og overdrevne ambisjoner om å spille en rolle som fredsskaper. Det er knapt en norsk statsminister som ikke ser en fremtidig nobelprismottaker når de står foran speilet om morgenen.

Men nå har Arbeiderpartiregjeringen beveget seg fra å være blåøyde diplomater som søker heder, ære og høye stillinger i internasjonale organisasjoner, til å bli aktive støttespillere for noen av de verste kreftene på planeten.

Veien kan være kort fra fredsmegler til terrorsympatisør.

Jeg skal ikke gjenfortelle hele den pinlige håndteringen av 7. oktober-massakren, der regjeringen viste sterk ulyst til å kalle det for terror, og nektet kongen å kondolere. For det var bare begynnelsen.

Under Gazakrigen har regjeringen kommet med pliktmessige fordømmelser av Hamas, men harmdirrende fordømmelser av Israel. De sår tvil ved israelsk informasjon, som kommer fra en demokratisk valgt regjering som ettergås av en kritisk presse og opposisjon. Men de legger til grunn som fakta, det som kommer fra Hamas, som har en patologisk omgang med sant og usant, og henretter meningsmotstandere på gaten.

Regjeringen belønner Hamas med anerkjennelsen av en palestinsk stat, og viser åpen ringeakt for hensynet til en trygg nasjon for jøder.

La meg skynde meg å legge til at det det er legitimt å diskutere forholdsmessigheten og hensiktsmessigheten til de operasjonene Israel gjør på Gazastripen. Den diskusjonen foregår ikke minst blant Israels egne. Men den norske regjeringen driver med noe annet – de har tatt parti med Hamas og motarbeider Israel og de sivile på Gaza som lengter etter frihet og trygghet.

Og det samme er nå i ferd med å skje overfor Iran. Et sekulært og på mange måter moderne iransk samfunn ble i 1979 utsatt for et brutalt kupp av det islamske presteskapet. På kort tid førte de Iran tilbake til middelalderen. Den lille gruppen som støtter regimet undertrykker kvinner, homofile og meningsmotstandere.

De har endetidslignende fantasier om å utslette Israel og var i følge Benjamin Netanyahu, som har demonstrert at Israel har svært god etterretning, dager eller uker unna å kunne sende atomraketter til Tel Aviv, og skulle samtidig utruste houthi-militsen i Yemen med atomvåpen. Målet er klart. De vil ha et nytt holocaust.

Når så Israel, gjennom en imponerende og presis aksjon stanser dette, rykker Støre-regimet ut med fordømmelser av Israel. Ikke av Iran, verken for at de vil utslette Israel, eller at de bygger atombomber for formålet. Eller for den saks skyld at de undertrykker sin egen befolkning.

Bare dager før dette hadde utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre besøk av den iranske utenriksministeren for å snakke om «felles interesser». Skulle man se på hva den norske og iranske utenriksministeren har levert av offentlige uttalelser det siste halvannet året, synes de å ha én veldig skremmende felles interesser. Og det er ikke at den jødiske befolkningen skal leve innenfor trygge og forsvarbare grenser i Israel.

Vi legger bak oss 15 år med moralsk og strategisk forfall i norsk utenrikspolitikk, under Jonas og Espen. Det er nok nå.

De bør få avløsning, og aldri komme tilbake til regjeringskontorene.