Israel har kommet for å bli

Det har blitt populært å sverge død over Israel. Ikke bare i Midtøsten, men også i Europa. De som håper at Israel skal forsvinne, kommer til å bli skuffet. I Israel runger slagordet Am Israel Chai – Det israelske folk lever.

Jerusalem - Foto iStock

En av dem som rutinemessig sverget død over den jødiske staten, var Irans president Ebrahim Raisi, som gikk under tilnavnet «Slakteren av Teheran». Og utenriksministeren som var om bord i helikopteret som styrtet i helgen. Det ligger en symbolikk i at deres dager er talte, som selv arbeidet for at staten Israel skulle utslettes.

Det islamistiske regimet i Teheran, som siden revolusjonen i 1979 har gjort en fantastisk nasjon med en ærerik historie, om til en terrorstat, kan selv komme til å falle. På overflaten ser regimet sterkt ut, men det ulmer i befolkningen. Det blir ikke Israel som forsvinner. Det kan fort bli presteskapet.

Hamas er ikke bedre. De har gjort Gaza, som kunne vært et forbilde for hele araberverden i rikdom og internasjonale relasjoner, og hatt fred med Israel, til et terrorvelde av IS-kaliber. Nå gjemmer de siste Hamas-krigerne seg i tunnelene i Gaza. Israel kommer ikke til å la dem slippe unna.

Israel har, siden statens gjenfødelse i 1948 vært et lys i mørket, i Midtøsten. De har bygget en rettsstat med folkestyre og maktbalanse. Et land med tros- og ytringsfrihet og med et nasjonalt samhold som savner sidestykke. Og samtidig med en kultur for meningsbrytninger og politiske oppgjør som er mildest talt fargerik.

Israel er en fantastisk nasjon som blir satt på prøve gang på gang, og alltid består prøven. En utpost for frihet og menneskelighet i verdens mørkeste område.

Men et enda sterkere tegnet på at Israel er kommet for å bli, enn det robuste demokratiet med gode verdier, er samholdet vi nå ser. Israel var revet i to på denne tiden i fjor, over nettopp politikk og makt. Men etter 7. oktober-massakren har landet samlet seg på en gripende måte.

Det israelske folket har samlet seg i bønn og støtte til gislene gjennom sterke markeringer. De har stått bak sine unge kvinner og menn i uniform, som har kjempet mot Hamas i Gaza. Alt for mange av dem har måtte ofre livet i kamp for fedrelandet. De har også stått samlet mot sine ytre fiender i Hamas, Hezbollah, Iran og videre.

Det samholdet er en kraft som Israels fiender ikke har en sjanse mot.

Jødene har hatt fiender fra første stund. Det har alltid vært noen som har stått dem etter livet. Og det har alltid vært noen som ikke har brydd seg. Slik var det på 30-tallet. Slik er det i dag.

Men jødene lar seg ikke knekke. Og etter 2000 år spredt over hele verden, jaget fra land til land av forskjellige despoter, antisemitter og regimer, er de kommet hjem til sitt rette hjemland Israel. Og denne gangen er de kommet for å bli.

Israel overlevde arabernes kriger i 1948, 1967 og 1973. De har overlevd palestina-arabernes intifadaer i 1987 og 2000. De overlevde krigen mot Hezbollah i 2006. De overlevde krigene mot Hamas i 2006, 2008, 2014 og 2018.

De kommer til å overleve den pågående krigen etter 7. oktober mot Hamas, Hezbollah og alle de andre iranskstøttede bandittene i Midtøsten.

Israels fiender kommer aldri til å slutte. Men de kommer heller aldri til å vinne.

Am Israel Chai