Når det stormer

Da jeg var liten, sang vi på søndagsskolen om når det stormer. Teksten sier at når det stormer er Gud sterk, når vi er svake. Og at han hjelper oss å ta nye tak.

Dette er noe veldig mange mennesker kan vitne om, uavhengig av hvor de befinner seg historisk, geografisk og kulturelt. Det er en del av det kristne verdensbildet og Gudsbildet.

Det gjelder oss som enkelt mennesker… når det stormer i våre liv. Da kan vi vende oss til Gud, så han hjelper oss å komme helskinnet gjennom stormen og videre etterpå.

Det gjelder oss som nasjon. Da Norge var rammet av krig, vendte mennesker seg til Gud, og det ble en folkevekkelse fordi Gud lot seg nå, av et folk som kalte på ham på nødens dag.

I Ukraina hører vi om et helt folk som vender seg til Gud, når det de står overfor simpelthen er for stort og vanskelig og menneskelig makt kommer til kort. Det finnes ikke ateister lenger i Ukraina, sier norske misjonærer som kjenner folket og landet.

Kanskje du har opplevd en storm i ditt eget liv. Der Gud hjalp deg gjennom. Eller kanskje du står midt oppi en! Gud er sterk, når du er svak. Han hjelper deg å ta nye tak.

Jeg kjenner meg igjen i det.

En av grunnene til at evangeliet ikke går frem like fort på våre kanter, som det gjør andre steder i verden, er at mennesker opplever at de har det bra. Deres relative materielle velstand, gjør at mange føler at de ikke trenger Gud.

Kanskje det er noe i vår forkynnelse som mangler også, når mennesker går rundt uten en evighet over sine liv, fordi de tror de ikke trenger Gud.

Men de fleste opplever før eller siden, at det kommer en storm. Derfor trenger vi å holde det kristne håpet høyt i nasjonen. I våre skoler og barnehager, i Forsvaret, i storting og regjering, på våre nasjonale markeringer og ikke minst i flagget, der korset står, symbolet på det kristne håpet.

Vi som tilhører generasjonen som er rundt 40 år, har opplevd en fredelig og optimistisk tidsepoke som det kanskje ikke finnes maken til, i verdenshistorien. Vi har ikke opplevd de store stormene på verdensscenen. Samtidig er det ting som tyder på at de neste 40 årene, kan bli annerledes.

De andre søndagsskolesangene vi sang da jeg var liten, er borte nå. Det har kommet nye.

Men denne sangen «Når det stormer», har overlevd, og synges fortsatt. Kanskje er det tilfeldig. Eller kanskje er det noe i dette kristne håpet som vender tilbake. «Kall på meg i nødens stund, så vil jeg fri deg ut», sier Bibelen.

Vi som tilhører den kristne kirke har ikke grunn til å skamme oss over det budskapet vi kan gå med. Det er kanskje ikke så populært, alltid. Og kanskje ser ikke folk behovet for Gud i gode tider.

Men det kommer stormer, og da kan alle mennesker gripe hans sterke hånd.

Det er verdens beste nyheter. La oss være frimodige.