Endelig snur kjønnsdebatten i Norge. Det har vi ventet på.
Da helsedirektør Bjørn Guldvog gikk ut mandag og sa at det kunne komme innstramminger i hormonbehandlingen av mindreårige transpersoner, er det et tydelig tegn på at den politiske vinden har snudd, om denne fremgangsmåten.
Den medisinske forklaringen strekker ikke til. For det var like uforsvarlig å tilby pubertetsblokkere til barn i fjor som i år. Det er ingenting i behandlingen som har endret seg. Men folk har begynt å stille spørsmål.
Dommen i favør av Dianne Vogel i Hordaland tingrett, var en milepæl i norsk sammenheng. Hun ble sparket fra jobben sin i Papillon, en forening som vil være en møteplass for mennesker med krysskulturell bakgrunn, fordi hun hadde vært kritisk til kjønnsskifte i en tweet.
Retten stod opp for hennes ytringsfrihet, og imot ensrettingen som har preget kjønnsdebatten i mange år.
Det var på ett vis en frittstående sak, som må vurderes på sine egne premisser. Men symbolikken er sterk. Det var en seier for den sunne fornuft og for frie tanker og ytringer.
På Values Voter Summit I 2019, lyttet jeg til Kathy Grace Duncan, en kvinne som hadde levd som mann i 11 år. Hun fortalte at hun hadde omfavnet en løgn om at hun måtte være mann for å bli godtatt. Hun gikk linjen ut, med hormonbehandling, og bar fortsatt preg av dette over 25 år etter at hun hadde brutt ut av mannsrollen, og begynt å leve som den kvinnen hun var født som.
Jeg husker jeg tenkte at det må finnes mange som henne, og at det vil komme en dag der mange står frem og forteller at de angrer på «kjønnskorrigerende behandling». Nå skjer det, og det er ikke pent det som kommer frem.
Medieavsløringene rundt landets fremste «ekspert» på kjønnsdysfori, Espen Esther Benestad har vært rystende. Både krokveiene som gjorde ham til professor, og den tilsynelatende helt uforsvarlige behandlingen han foresto for noe av dem som kom til ham med sitt indre kaos.
Det er mange måter å være gutt eller jente på. Vår kultur svikter unge mennesker, når vi har lært dem som sliter med å passe inn i snevre rammer, at de er født i feil kropp. Ingen er født i feil kropp.
Og leger som driver irreversibel kjønnskorrigerende behandling på unge mennesker burde bli fratatt sin legelisens, og stå til ansvar for det de gjør i domstolene.
Når historikerne skal studere tidsperioden 2000 til 2023, kommer de til å gjøre store øyne. Og jeg er redd de kommer til å bruke harde ord, når de skal beskrive noen av de veivalg vårt samfunn har tatt. Og det er ikke politikerne sin feil. Det er ikke foreningen FRI heller.
Det er den tause majoritet som har latt denne galskapen få ture frem. De fleste har tenkt at det ikke angår dem, men vi bærer alle ansvaret for at transbølgen har fått skylle over landet nesten uten motstand.
Nå kommer motstanden, ikke en dag for tidlig. Det betyr kanskje redningen for de unge menneskene som i et øyeblikks fortvilelse kunne blitt kjønnsskiftelegenes rov.
Den sunne fornuften var ikke helt død likevel.
Comments