Gud har gitt sin menighet på jord et stort og ansvarsfullt oppdrag. Vi skal være sannhetens støtte og grunnvoll.

Hva som ligger i det, er gjenstand for mange dype bibelstudier. Oppgaven synes overveldende – for vi mennesker ser stykkevis og delt. Likevel skal vi representere sannheten.
Hvis vi har fått oppgaven, så er det fordi Gud mener vi kan bli betrodd å løse den. Når vi lager Oslo Symposium annet hvert år, er dette noe av det vi ønsker. Å være en stemme for sannheten til landet vårt.
Men da må vi ha klart for oss hva som er absolutt sannhet, og hva som er våre beste fortolkninger av hva som er Guds vilje.
Sannheten med stor s, er bibelen. Det finnes ingen sannhet som er høyere, dypere eller renere. Det er den vi skal være støtte og grunnvoll for, i den tiden vi lever.
Det betyr at vi må tale sant om hva Guds ord sier, enten vi taler i kirken, til kirkens ledere eller til samfunnet. Guds ord er sannhet og vi skal forkynne det slik det står.
Men så blir det mer komplisert. For utfra dette ordet kan vi også snakke om det som er sant i vår samtid.
Men det betyr ikke at vi har et vers som adresserer enhver situasjon. Men summen av Guds ord er sannhet, og det gir oss verktøy til å skjelne mellom rett og galt i aktuelle situasjoner.
Hva skal vi mene ut fra bibelen om politikk og konflikt? Der må vi gjøre vårt beste, med den visdom som bibelen gir.
Sagt på en annen måte; Hvis vi skal snakke om det ufødte liv, ekteskap, familie, kjønn, synd, frelse og skaperverk, så er det ikke så vanskelig. Det kan være krevende å stå i mot tidsånden, men ikke så vanskelig å finne sannheten, for den som vil bøye seg under Guds ords autoritet.
Skal vi snakke om strømpriser, oljeboring, EU, Ukraina, Trump, Gaza eller Putin, er det ikke så lett eller så lurt å være kategorisk. Men vi kan likevel, etter vårt beste skjønn, formidle sannheten ut fra bibelen.
Men vi må gjøre det med varsomhet og ydmykhet.
Dessverre er det noen ganger omvendt fra kirkens ledere. De er kategorisk om politikk, men uklare på Guds ord.
Denne helgen har vi beveget oss i dette spenningsfeltet, under Oslo Symposium. Både fra talerstolen og i media. Vi må be Gud se i nåde til oss om vi har representert ham dårlig.
Men det er nettopp i hans nåde vi får virke. Og vi er avhengige av hans veiledning. 2. Kor sier det ganske fint: «Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det».
Dette klynger vi oss til, og ordene til kirkefader Augustin: «Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt».
Comments