Sterke ledere er ikke vår redning

Hva mener kristne om Trump? Det spørsmålet synes å oppta mange for tiden. Det er ikke mange år siden det samme spørsmålet ble stilt om kristne og Putin.

I skvis: Ukrainas president Zelensky opplever nå at landet han leder er blitt en spillebrikke mellom stormaktene. Intet forsvar for den svake part, i stormaktspillet.

Bakgrunnen er veldig forskjellig. Donald Trump har blitt omfavnet av hvite evangeliske kristne i USA, altså slike som oss. Og med god grunn.

Trump har levert politisk til det veldig mange kristne amerikanere har ønsket. Det gjelder i dommerutnevnelser, abortpolitikk, tros- og ytringsfrihet og Israel.

På mange måter er Trumps innfrielse av kristne velgeres ønsker bedre enn noen annen republikansk president, i hvert fall siden Ronald Reagan. Det fortjener han stor honnør for. Og mine amerikanske venner er både lettet og mange av dem veldig entusiastiske for at det er Trump og ikke Kamala Harris som er president nå.

For noen år siden var det også kristne som så for seg at Vladimir Putin skulle bli et konservativt håp. Han bekjempet Pride og snakket om familieverdier.

Men den bevegelsen har forhåpentligvis justert sin virkelighetsoppfatning.

Putin er en diktator uten skrupler og empati, som dreper opposisjonelle, journalister og politiske motstandere. Han er en statsterrorist. Det han har gjort overfor det ukrainske folk er så grovt og utillatelig, at det ikke på noen måte kan rettferdiggjøres, selv om vi dessverre hører noen stemmer som gjør det. Eller som i hvert fall gir uttrykk for forståelse.

Til forskjell mener jeg Trump dypest sett er en menneskevenn. Jeg tror han elsker landet sitt og vil ha fred i verden fordi han ikke vil se mennesker lide. Men så mangler han noen sperrer som gjør at han utgjør en risiko på verdensscenen. Og han bryter med en amerikansk politikk som har vært bygget på både interesser og verdier, om at USA og Europa skal holde sammen i et felles vern av frihet og demokrati.

Det er tidlig å si. Vi får bedømme ham på hans resultater, mer enn på hans retorikk.

I vår tilnærming, som kristne, gjør vi vel i å være sindige.

Vi setter ikke vår lit til politiske ledere, verken i Norge eller andre land. De kan i beste fall være verktøy i Guds hender. Men de kan også veldig lett være det motsatte.

Kristne verdier er uforenlig med autoritært styre. Friheten i den vestlige verden er et produkt av de kristne verdiene. Kristne ledere setter mennesker frie til å tro, mene og å følge sin samvittighet.

Veien til et velsignet samfunn, og å styrke kristne verdier, går gjennom å praktisere dem. Det gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Og hver og en av oss, kan begynne med oss selv og vår neste.

Når det gjelder stormaktkampen mellom Russland og USA, med Ukraina som spillebrikke, er det lite vi kan gjøre. Dersom det blir fred, blir det på Trump og Putins premisser.

Behandlingen av Ukraina, fra begge lands ledere, er et eksempel på at den sterkestes rett vinner frem. Det er det motsatte av et kristent sinnelag. Det var da kristendommen kom til Europa at de svakeste fikk vern. Ikke fordi de hadde noe å stille opp med, men på grunn av at Gud ikke gjør forskjell på folk.

Paulus sier noe i Romerne 15, som har adresse til oss som enkeltmennesker og nasjoner, og som viser en kristen tenkning som jeg mener har inspirert også den vestlige militæralliansen vi er en del av.

«Vi som er sterke, skylder å bære skrøpelighetene hos dem som er svake, og ikke være oss selv til behag. Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham. For heller ikke Kristus levde seg selv til behag.»

Det er komplisert å lese bibelske tekster inn i realpolitikken. Det er en øvelse vi alle bør være varsomme med. Men vi kan lære av Kristi sinnelag og av historien. Og hvis det er én vi skal sette vår lit til, og særlig når farer truer, så er det ikke politikere verken i øst eller vest, men ham som holder hele verden i sin hånd.