Venner når det gjelder som mest

Uretten som gjøres mot Israel og mot jødene i disse dager, er ganske utrolig å være vitne til, vår nokså nære historie tatt i betraktning.

Illustrasjon: iStockphoto

Vi er vitne til et mørke som senker seg over den vestlige verden, som ligner skremmende mye på det som gjorde seg gjeldende på 30-tallet.

Nei, jeg mener ikke at Israel ikke skal tåle kritikk, eller at det er galt når noen er utålmodige i at det skal bli slutt på lidelsene i Gaza.

Jeg snakker om den totale blindhet som vises for Israels side av denne saken. Og den klare dobbeltmoral som anvendes mot den jødiske staten.

Noen få dager gikk det, fra jødene opplevde sin verste dag siden holocaust, før demoniseringen av Israel begynte å spre seg i media. Palestina-aktivistene tok til gatene i stort antall, de antisemittiske ytringene florerte. Israels flagg med hakekors, slagord om å utslette den jødiske staten, eller jødene som folk. Det var som om portene til det dypeste mørket var åpnet.

Ingen etterforskning. Ingen påtale for antisemittisme: Budskapet fra norske myndigheter er klart. Antisemittisme er tillatt i Norge.

Parallelt begynte Norges alenegang blant vestlige demokratier, der vår regjering viste seg som den mest fiendtlige av alle, mot Israel.

Drøyt hundre dager etter dette taktskiftet, har ingenting endret seg. Ensidigheten fortsetter. De antisemittiske innslagene er blitt en del av bybildet i norske byer.

Når vi studerer historien om Hitler og hans grusomheter, rettes blikket ofte mot kirkeledere, statsledere og redaktører som ikke protesterte når jødehatet kom til overflaten.

Vi vet ikke hva denne voldsomme fremveksten av jødehat vil føre med seg, men jeg sitter med en sterk følelse av at det som kommer gjør at våre barn og barnebarn kommer til å diskutere sviket fra dem som er våre politikere, kirkeledere og avisredaktører i dag. I beste fall gjorde de ingenting for å stanse det, i verste fall var de en del av det.

En av lærdommene fra den gang, er at vi som tror på Gud ikke kan sette vår lit til prester, biskoper og generalsekretærer. Vi har et valg. Skal vi være tause som altfor mange, også kristne var på 30-tallet? Jeg håper ikke du vil det. Dette er tiden for å la vår stemme høres, til forsvar for Israel og for jødene.

Det finnes mange måter du kan gjøre det på. Kanskje handler det om å lære barn og barnebarn om historien, og forklare hva som skjer nå. Kanskje skal du skrive til avisene eller sosiale medier. Kanskje du kan ta kontakt med din pastor og fortelle at du ikke vil at din forsamling skal være på sidelinjen.

Det å stå opp for Israel er ikke en belastning. Det er et privilegium. Og det er et kristent kall. Du står på trygg bibelsk grunn når du snakker sant om det som skjer med Israel og jødene.

Og når hele verden synes å vende seg mot jødestaten, kan du og jeg, når vi gjør det lille vi kan, være lyset i mørket for jødene.