.png)
For et halvt år siden gikk vi på luften med vårt første program, Live med venner. Det er tid for å forklare litt hva vi holder på med.
PROGRAMLEDERE: Bjarte Ystebø, Tone Haukeland Mork, Linn Myhr og André Birkeland.
De fleste kjenner vår bakenforliggende historie. Den førte oss ut i et ukjent terreng, der vi skulle prøve å finne veien inn i det som lå foran. Det ble TV, i samarbeid med våre venner i Bedehuskanalen og Kanal 10. Det har vært en eventyrlig reise så langt. Det er mye hardt arbeid, og mye glede. Vi er fortsatt i en kritisk oppstartsfase, og fortsatt er det mye kratt å tråkle seg gjennom, men vi ser at dette kan gå bra. Med Guds og venners hjelp.
Live med venner var det første vi lanserte. Det bygger på mye av det vi har gjort tidligere. På overflaten ser dette ut som et kristent underholdningsprogram, med god stemning og interessante tema og gjester.
Og det er det. Vi vil at seerne skal trives i vårt selskap, slappe av og glede seg over det som kommer til dem gjennom TV-skjermen.
Men det vi egentlig gjør, som er selve grunnen til at vi driver med dette, er at vi ønsker å være en stemme av sannhet inn i deres liv.
Når kristne ledere engster seg for å snakke sant om Guds Ord, og kristne politikere vil gå omveier for å slippe å snakke sant om samfunnet, vil vi gjerne at dette skal være et sted der vi snakker sant om begge deler.
Det gjør vi gjennom nyhetssamtalen, og det gjør vi gjennom gjestene og deres historier.
Og når vi gjør det, tror vi at det betyr noe for dem som sitter der hjemme. Sånn at de som tror på Gud og ønsker å stå opp for hans ord og hans gode vilje, kan bli mer frimodige til å gjøre det, selv om de kanskje føler at de står alene, eller at det har en omkostning. Vi kan styrke hverandre gjennom det fellesskapet vi har via TV-skjermen.
Og til dem som ennå ikke tror, eller kjenner at de er underveis, at noe rører seg i hjertet og i tankene, håper vi at de skal kunne komme litt nærmere Jesus, hver gang vi er sammen og peker på ham.
Samtalen, vår nysatsning i år, har blitt godt mottatt. Det er vi glade for. Gjennom Samtalen ønsker vi å ta opp spørsmål som vi snakker for lite eller for enkelt om, ellers. Menighetene våre kan fort bli et sted for et minste felles muliplum, der vi unngår å snakke om det som kan være ubehagelig for noen.
Da kan vi komme i skade for å få berøringsangst for ting som angår livet vårt, og som vi burde snakke om.
Men da er det fint at vi kan være sammen på denne måten. Vi kan sitte i studio, seerne kan sitte hjemme i sofaen, så kan vi snakke sant og godt om også det som er vanskelig, uten at å tenke på hva folk rundt oss vil tenke.
Vår visjon for vårt bidrag til kristen TV er at det skal være evangeliserende, så de gode nyhetene når ut til mennesker som kanskje aldri vil sette sine bein i et gudshus. Og at det skal være trosstyrkende for oss som hører til i Guds rike.
Det skal aldri handle om oss. Det skal aldri erstatte menighetsfellesskapet. Det må handle om Jesus, og det skal være berikende for det kristne felleskapet, så vi hjelper hverandre til å komme nærmere Jesus, og tjene ham mer og mer i vår hverdag.
Den lille gnisten som ble tent i kapellet på Asbury universitet 8. februar ble til et bål som kunne ses fra hele verden. Det forteller om en lengsel etter vekkelse.
30 unge satt igjen etter skolegudstjenesten, ingen av dem kjente predikanter eller lovsangsledere, bare helt vanlig kristen skoleungdom som var sterkt berørt av Gud.
Det begynte å gå rykter på skolen, det ene førte med seg det andre, og brått stimlet det til i lokalet der studentene ellers var sammen til «chapel».
Lokalt var det en sterk opplevelse, slik de selv skildret det dem som var til stede. Men fenomenet ble raskt nasjonalt, og globalt. Alle snakket om Asbury-vekkelsen, i løpet av få dager.
Det forteller først og fremst om en stor lengsel etter vekkelse. For oss som har vært på kloden de siste drøye 40 årene, er vekkelse noe vi har snakket og bedt om, men ikke noe vi har sett. Jo, vi har hørt om Pensacola, Toronto og andre slike tilfeller der mennesker dras til et sted, men vi har ikke opplevd det i stor skala i vårt eget land.
Derfor sprer gode nyheter fra Asbury seg som ild i tørt gress. Det er fordi gresset er så veldig tørt, og lengselen så stor. Vi vil se store ting skje, som endrer familier, bygder, byer og nasjoner.
Vekkelse er ikke et presist begrep. Det står ikke i bibelen. Likevel har de fleste kristne et forhold til hva det er. Henrik Røykenes var emissær, vekkelsesforkynner og bedehusmann. Han døde i 2013, 89 år gammel. Han hadde kanskje opplevd flere bedehusvekkelser enn noen andre. Jeg spurte ham noen år før han døde, om hvordan en vekkelse var.
«Det var helt spesielt. Folk fikk syndenød. De gikk og gråt på veiene. De ble dratt mot bedehuset. Alle i bygden snakket om det som skjedde». Omtrent slik beskrev han det. Og vi vet at slike vekkelser ikke bare var minneverdige opplevelser. De forandret hele samfunn.
Rektor på Asbury forklarer det de opplever på skolen slik: «utallige uttrykk og demonstrasjoner av radikal ydmykhet, medfølelse, bekjennelse, innvielse og overgivelse til Herren».
Vekkelse, hva det enn er, kjennetegnes ikke først og fremst av de ytre tingene, men det som skjer i menneskers hjerter. Og det er de gode nyhetene fra Asbury. Folk kommer sammen, og Gud gjør noe med dem, så det blir frukt av det.
Det er dette vi lengter etter, vi som har bedt og snakket om vekkelse i 30-40 år. Våre liv, våre familier, lokalsamfunn og nasjonen vår står ikke til å redde gjennom kløktige kirkevekststrategier først og fremst, selv om det også er viktig. Redningen ligger heller ikke politisk arbeid og god innsats for å påvirke samfunnet, selv om også det er viktig.
Vi trenger først og fremst at Gud griper inn med vekkelse, og det må begynne med deg og meg. La oss vende oss til Gud i overgivelse og underkastelse, la oss be om at hans rike må komme på jorden, så som i himmelen.
Asbury er fantastisk. Det er en inspirasjon som tenner troen i oss. La deg inspirere og la oss be til Gud om at det skjer også her.
Å, som vi lengter!
18-19. august blir det nytt Oslo Symposium. Det blir det syvende i rekken, og denne gangen er det mer spennende enn noen gang.
Forsamling på Oslo Symposium 2019. Foto: Marion Haslien
I 2008 stiftet vi organisasjonen Kristenfolket, en kristen grasrotorganisasjon som skulle arbeide for å fremme kristenfolkets interesser i offentligheten. Noe av de første vi gjorde var å utgi Kristenfolkets velgerguide året etter, før stortingsvalget. Det ble stor oppmerksomhet, debatt i NRK med Trond Giske og brått var organisasjonen etablert i offentligheten.
Og to år senere, i februar 2011, dro vi i gang Oslo Symposium. Kristenfolket var arrangør, avisen Norge IDAG og Internasjonale Kristne Ambassade var sponsorer og samarbeidspartnere.
Siden den spede begynnelse med ca. 200 deltakere i 2011, vokste Oslo Symposium hver gang vi arrangerte det, frem til 2019 da det var hele 700 akkrediterte i Oslo Kongressenter.
I 2021 flyttet vi arrangementet til like før valget. Det var på grunn av koronapandemien. Vi klarte å gjennomføre det også denne gangen, selv med restriksjoner.
På grunn av fjorårets velkjente begivenheter, blir ikke Norge IDAG samarbeidspartner. Foreningen Kristenfolket har skiftet navn til Kristen Media Norge, og er fortsatt vertskap for konferansen. Enn så lenge er det bare Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem som er sammen med oss i dette. Dessuten har Kanal 10 lovet å sende arrangementet. Det er vi takknemlige for.
Vi gleder oss til å sette dagsorden igjen, og til å samles for en skikkelig folkefest, der vi retter fokus på våre kristne verdier og hjertesaker.
Denne gangen er det ekstra spennende å være arrangør, etter at virksomheten vår nå er utvidet til å være TV-arbeid, og det har skjedd så mange endringer. Vi er spent på påmeldingen, mediedekningen og økonomien.
Derfor måtte vi også gå noen runder for å finne ut om vi skulle tørre å satse videre på Oslo Symposium. Det gjør vi.
Datoene er satt. En del talere er allerede invitert. Vi kommer til å gjøre endringer i formatet, som gjør at symposiet blir enda mer attraktivt for deltakere, publikum og TV-seere. I løpet av et par uker har vi klart arenaen vi skal være på. Og etter hvert vil vi åpne for påmelding.
Landet vårt trenger at kristenfolket løfter røsten. Det er ingen andre som kan fylle vår plass. Derfor trenger vi Oslo Symposium. Derfor satser vi. Og så må vi, som i alle ting, sette vår lit til Gud, så han hjelper oss til å lykkes.
Hjertelig velkommen til Oslo Symposium, 18. og 19. august i hovedstaden.
Vi sees der!