Vårt vennskap med Israel settes på prøve

Vi er midt inne i Israels aksjon for å fjerne terrorveldet til Hamas. Det koster uskyldige mennesker livet. Vårt vennskap med Israel settes på prøve. Men den prøven må vi bestå.

Det Israel ble utsatt for den 7. oktober er så vondt, at det er for tungt å bære. Nå er Israel i gang med det eneste rette. De må hente gislene hjem. Og de må nøytralisere Hamas, så godt det lar seg gjøre.

Israel står overfor en umulig fiende som lengter etter å dø i kamp. Slik skiller denne krigen seg fra all annen krig, der motparten ønsker å komme levende ifra det.

På grunn av alt dette, vil Israel bli tvunget til å ramme sivile, som brukes som levende skjold. Og derfor vil tapstallene bli store, og historiene om lidelse på palestina-arabisk side bli sterke.

Da settes vårt vennskap med Israel på prøve.

For det første må vi, om ingen andre gjør det, forstå Israels forferdelige dilemma. For det andre må vi forstå at det lyves om Israel. Vi så det med eksplosjonen ved sykehuset i Gaza. Hamas la skylden på Israel og alle mediene løp i flokk for å beskrive Israels grusomhet.

Så viste det seg at Israel var helt uskyldig. Raketten kom fra Gaza. Når det, langt om lenge kom frem, var det betydelig mindre omtale av det.

Nyheter i Israels disfavør, blir forsider. Nyheter i Israels favør blir notiser. Og hvem bryr seg om sannheten?

Sannheten er at dette er en krig Israel ikke ønsker, den ble påført dem. Det skjedde ved en massakre av sivile uskyldige mennesker. Og fortsatt sitter 200 jøder som gisler hos Hamas.

Vi støtter Israel fordi de ikke har noe valg i denne situasjonen. Om ingen andre vil forstå dem, gjør vi det.

Vi støtter Israel fordi de kjemper en kamp for sin egen overlevelse i et jødisk hjemland.

Vi støtter Israel fordi vi har de samme judeo-kristne verdiene og står for fred, frihet, demokrati og menneskeverd.

Vi støtter Israel fordi Gud har sagt at vi skal gjøre det og begrunnet det i hans eget ord.

Vi støtter Israel fordi vår historie og vår fremtid er uløselig knyttet til dette folket.

Vi støtter jødene og Israel fordi nå trenger de vår hjelp.

Og vi gir dem vår hjelp, fordi det var en jøde som en gang hjalp oss. Han er Jesus, fra Nasareth.

Så om ingen andre vil gjøre det rette, så står vi sammen med Israel i denne krevende situasjonen i landet og folkets historier.

Media, kommentatorer, statsledere og internasjonale organer kan si og gjøre hva de vil. Det rokker ikke ved vår støtte.

Vi står sammen med Israel. Punktum.

Det gode mot det onde

Det er vanlig å omtale konflikten mellom Israel og palestina-araberne som verdens mest kompliserte. Det kan være noe i det. Men kampen mellom Israel og Hamas, er verdens minst kompliserte. Det er kampen mellom det gode og det onde.

Det er gjort enormt mange beslag fra de hundrevis av Hamas-terroristene som ble drept i angrepet mot Israel. Foto: Det israelske forsvaret (IDF)

En av de mest brukte anklagene mot Israel, er at landet okkuperer palestinsk jord. Men hvis Israel er okkupant, hvem er det da som er landets rette innehaver? Palestiner er jo ikke et folk eller en nasjon.

Før 1. verdenskrig var store deler av Midtøsten underlagt det tyrkiske imperiet. Dagens Israel var under tyrkisk kontroll i over 400 år. Fra 1516 til 1918.

Alle stater i regionen ble opprettet eller fikk sin selvstendighet etter 1. verdenskrig, så også Israel. Etter første verdenskrig ble palestina-mandatet gitt til Storbritannia under San Remo-konferansen i 1920. Mandatet skulle føre til opprettelsen av et hjemland for det jødiske folk. Men i stedet for å gi landet til jødene, ga Storbritannia bort 77% av det som senere ble Jordan.

24. juli 1922 vedtok Folkeforbundet Palestinamandatet, og det ble gjeldende folkerett at området skulle bli et hjemland for det jødiske folk.

Og i 1948 ble staten Israel opprettet. Samme dag angripes Israel av Jordan og de okkuperer Judea og Samaria. Og samtidig okkuperer Egypt Gaza, begge deler ulovlig. I 1967, under Seksdagerskrigen kommer Gaza og Judea og Samaria tilbake på Israels hender. Og ingen andre nasjoner eller folkegruppe har krav på dette området, bare Israel.

Dette blir komplisert på grunn av at Israel er omgitt av fiender som står dem etter livet. Det er det gamle muslimsk-arabiske jødehatet, som ikke tåler at det finnes en jødisk stat. Og resten av verden klarer ikke stå opp mot dette på en ordentlig måte.

Så til det som nå skjer…

Det som ikke er komplisert, er at Hamas er en terroristorganisasjon, Israel er et demokrati bygget på judeokristne verdier. I Israel gråter de for dem som dør både i sitt eget land, og blant araberne. I Hamastan jubler de av glede når jøder blir drept. Og de jubler når deres egne barn dør, i deres forskrudde martyrium.

Da Hamas gikk inn i Israel var det for å drepe så mange sivile og uskyldige mennesker som mulig. Når Israel nå går inn i Gaza, er det for å finne terrorister og å spare sivile så langt det er mulig.

I Israel bygger de tilfluktsrom for sin befolkning. I Gaza finnes det ikke tilfluktsrom, bare terrortunneler. Sivile skal ikke beskyttes. De skal være levende skjold. Det er terroristene som skal vernes.

I Israel tar de ikke gisler. Det strider mot alt Israel står for. I Hamastan sitter det nå jødiske kvinner og barn, unge og gamle trolig bundet til eksplosiver, for å brukes i deres krig.

Det vi nå er vitne til, er ikke en kamp om territorier, eller om maktbalanse. Dette er kampen mellom det onde og det gode.

Hamas representerer det verste som finnes på jordens overflate. Organisasjonen står ikke tilbake for IS i bestialitet.

Og IS det var det ingen som hadde problem med å ta stilling til. Det var ingen som gikk med IS-flagg i gatene i Oslo.

Nå er det tid for å stå opp for det gode, i kampen mot det onde. Det har aldri vært lettere å ta stilling.

Ukas ros

For noen dager siden fikk vi se det kristne perspektivet på seksualitet og samliv bli snakket om med entusiasme, glød og begeistring på NRK-programmet Dagsnytt 18. Gløden som Alexis Lundh la for dagen, er det beste svaret på råkjøret fra radikale kjønnsideologer.

Av Tor-Bjørn Nordgaard

Tor-Bjørn Nordgaard er ansvarlig redaktør i nettavisen Verdinytt og gjestekommentator denne uken.

Organisasjonen Tro & Medier jobber for å gjøre Jesus synlig i mediene og har en ukentlig gimmick som de kaller Ukas ros. Der henter de frem for eksempel et godt laget program, en organisasjon som har produsert noe fint, eller en person som har gjort en god figur på lufta – og tildeler Ukas ros.

I uken som gikk, kunne Ukas ros gjerne vært tildelt en av Tro & Mediers egne medarbeidere. Da tenker vi på Alexis Lundh, som leder prosjektet Heltfri.net. Der formidler han et kristent perspektiv på kjønn, identitet og seksualitet – og avdekker de destruktive realitetene omkring pornografi.

Da Alexis Lundh gjestet NRK-programmet Dagsnytt 18 torsdag 28. september, fikk han pepper for å fortelle unge mennesker på skoler og festivaler at «to av samme kjønn bør ikke ha sex, ei heller heterofile som ikke er gift». At han gir råd og veiledning om hvordan mennesker skal klare å kutte ut pornobruk, havnet også i kritisk søkelys. Dommen fra sexologen som NRK intervjuet, var voldsom: «Sosial kontroll er farlig, fordi det gjør at mennesker ikke søker hjelp, og ikke kan det som skal til for å ha gode relasjoner med andre.»

Smak på proporsjonaliteten i den tanken. Den som forkynner kristen seksualmoral, er skyldig i å bedrive sosial kontroll, er ansvarlig for at hjelpetrengende mennesker ikke søker hjelp – og attpåtil hindrer man mennesker i å få til å bygge gode relasjoner i livet sitt. Det resonnementet er spinnvilt, dersom man lytter til hva Lundh faktisk sier.

Med begeistring snakket han på NRK om at mennesket har ukrenkelig verdi. At Skaperen elsker ethvert menneske. At rammer er godt for oss, og at det er mange mennesker som tar valg i livene sine som trumfer hva de måtte føle, fordi troen har fortrinnsrett.

– Selvfølgelig kan vi velge å avstå fra sex! Jeg tenker på ingen måte at det er seksualiteten som gir oss verdi, sa Lundh, og minnet om at det er 2,3 milliarder kristne i verden og at det i stor grad er dette de tror på.

En bedre måte å møte det pågående råkjøret av radikal kjønnsideologi skal du lete lenge etter. Og råkjøret er nå blitt så omfattende at et gryende folkeopprør er på gang.

Når pride-ideologien krever at alt fra hotellkjeder til kommunestyrer bøyer kne og heiser flagg, er meningsdiktaturet blitt så voldsomt at alt snakket om toleranse og mangfold lyder hult hos stadig flere.

Når barna våre skal påføres av skoler og barnehager en usikkerhet på om man egentlig kan vite om man er gutt eller jente, våkner løvemammer og løvepappaer i hele landet for å beskytte sine elskede poders rett til å slippe vranglære mens de går gjennom sin sårbare identitetsutvikling.

Samme dag som Lundh var på NRK, lanserte seks kristne organisasjoner en nettside kalt identitetogseksualitet.no, med undervisningsressurser for kristenledere og ungdomsgrupper, om det kristne svaret overfor den for tiden rådende ideologien om samliv, legning og ny-ordet kjønnsidentitet.

Kort tid tidligere stilte to mødre på Sørlandet seg i spissen for grasrotinitiativet foreldre.net, som tar til motmæle mot flerkjønnslæren i skolen.

I fjor fikk vi Kristent Ressurssenter, der Truls Olufsen-Mehus står i spissen for en grundig gjennomgang av det han kaller skeiv teori i nye lærebøker. Foreldrenettverket.no startet også i fjor, som en reaksjon på endringene i skolepensumet.

Nå brer motreaksjonene om seg. Og hvis grasrotopprøret får preg av den samme gløden som Lundh demonstrerte, vil det ta fyr over hele landet. For det kristne menneskesynet, og samlivsetikken som følger av det, er det all grunn til å være stolt av.