Viktig valg i USA, for Norge

Det amerikanske valget er viktig for Norge. Om få timer stenger valglokalene i USA, og det står mellom to veldig forskjellige kandidater.

To kandidater: Kamala Harris og Donald Trump. Foto: NTB

80 millioner amerikanere går til valgurnene i dag. Rekordmange har allerede gjort det. Aldri før har så mange forhåndsstemt.

Det gjør at man kan gjøre seg håp om å få rede på valgresultatet tidligere enn det som har vært normalt. De siste valgene har stort sett vært rundt klokken 23 på østkysten, altså rundt klokken 05:00 norsk tid hjemme, med noen veldig store unntak.

Ett av dem, er fra Florida i år 2000, der Al Gore og George W. Bush kjempet mot hverandre i et veldig jevnt valg, og der det måtte telles om. Resultatet ble ikke klart før i desember. Noe sånt kan skje igjen, målingene er skrekkelig jevne.

I de to siste valgene har meningsmålingsinstituttene ikke klart å fange opp Donald Trumps popularitet nok på målingene. Selv om han tapte det siste valget, så var det likevel tilfelle.

Trumps valgresultater var bedre enn målingene i begge de to valgene. Skulle det skje igjen, at meningsmålingsinstituttene ikke har klart å lære velgeradferd i løpet av de fire siste årene, ligger det an til en stor Trump-seier i kveld.

Men det er det ingen som tør å satse på, fordi at det har vært så utrolig jevnt, og fordi at de siste valgene har vist at det er hemmeligheter skjult i tallmateriale som har vært vanskelig å vite om på forhånd. Ellers er jo dette valget en stor demonstrasjon  av USAs forskjellighet. Landet er politisk delt når det gjelder kjønn, rase, geografi, og religion. 6 av 10 kvinner stemmer på demokratene. 6 av 10 menn stemmer på republikanerne. De sorte stemmer mer på demokraterne enn de hvite, og vice versa.

Kandidatene kjemper også om de andre minoritetsstemmene. Det kjempes om latinoene, de kjemper om jødenes stemmer i vippestaten Pennsylvania og om muslimene i Michigan.

Geografi er også viktig. Noen delstater stemmer alltid på demokratene, andre stemmer alltid republikansk.

I år igjen er det syv vippestater som er i fokus. De tre viktigste er Michigan, Wisconsin og Pennsylvania.

Pennsylvania regnes som den aller viktigste. Kandidatene fløy på kryss og tvers og hadde tre valgmøter hver i Pennsylvania i går for å vinne de siste velgene.

Dette valget er viktig for Norge. Det er lederen av den frie verden, som vi er en del av, som skal velges.

Målingene er svært jevne. Det vil høyst sannsynlig bli store oppdagelser når vi får velgernes dom. Er Trump undervurdert? Er Harris undervurdert? Eller er det så jevnt som målingene sier?

Svaret har vi om noen timer.

All in for Jesus er alltid best

Er det skadelig å gå «all in» for Jesus? Aldri! Men hvorfor forteller så mange om at det var i den helhjertede overgivelsen det gikk galt for dem?

istockphoto - illustrasjon.

Diskusjonen om å gi alt for Jesus har blusset opp ved flere anledninger de siste årene. Det har skjedd når det har vært mediestøy om kristent arbeid, der folk har opplevd at miljøet, teologien eller lederne har krevd for mye av dem.

Og den ble også et tema da mange av landets kristne organisasjoner stod bak The Send i Telenor Arena i 2022. Brente barn og kommentatorer advarte mot å kalle ungdommer til å gå «all in», å gi alt for Jesus.

Det er lett å gå vill i dette terrenget.

Det er aldri feil å gi alt for Jesus. Det er det Gud kaller oss til.

Men mennesker og menneskeskapte systemer kan være destruktive og farlige. Det har vi sett eksempler på, også i vårt eget land. I disse dager følger mange med på dokumentaren om Sannhetens Ord. Det er lett å se at mye skulle vært annerledes der.

Men det var aldri Jesus som var problemet på Sannhetens Ord. Problemene oppstod da, som så ofte ellers, der ufullkomne mennesker skulle gjøre det på sin måte.

Når slike tilfeller kommer for en dag, er det fare for å «kaste ut barnet med badevannet». Mennesker kan miste troen på både Jesus og det kristne fellesskapet.

Men begge deler må vi holde nært til hjertet.

Det mangler ikke på triste historier om menigheter og kristne fellesskap som har trådt feil og i noen tilfeller blitt direkte skadelig for folk. Og der det har vært nødvendig å ta avstand.

Men vi er likevel kalt til å være en del av et kristent fellesskap. For de fleste av oss betyr det å være en del av en menighet, med et bygg, et lederskap og møter hver søndag. Men det finnes også andre måter å ha kristent fellesskap på. Dårlige erfaringer eller historier må ikke føre oss ut i åndelig alenegang. Vi trenger det kristne fellesskapet, og vi må samtidig erkjenne og være bevisste på at det fellesskapet alltid vil være ufullkomment.

Så er det Jesus da. Troens opphavsmann og fullender. Han som bibelen sier er den eneste veien til Gud. Han er det mest dyrebare og fullkomne vi har. Han som er kjærlighet og som utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Han er aldri årsaken til at det går galt med oss.

Under krigen satt Ronald Fangen på Grini. Han var en berømt forfatter i Norge i mellomkrigsårene.

I fangenskapet skrev han salmen «Guds menighet er jordens største under!» Biskop Eivind Berggrav, som selv hadde sittet internert i sin egen hytte, dro ut til Grini for å ta imot Ronald Fangen, da han omsider ble satt fri.

Berggravs første spørsmål til Fangen var: «Holdt troen?» Og så sier Ronald Fangen: «Nei, den holdt ikke, den brast. Men Jesus holdt.»

Teologien kan man diskutere, men hvilket vitnesbyrd. Jesus holdt.

Slik håper jeg det blir for de altfor mange som har brutt med destruktive kristne fellesskap – at de klynger seg til Jesus. Han er svaret, uansett, alltid.

Og når det gjelder å gi alt for Jesus, å gå «all in», så er det aldri feil.

Bibelen sier at Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.

Den som vil gå all in for Jesus kan regne med Guds kraftige støtte og hjelp. Det er det beste rådet vi kan gi til de unge og til hverandre.

Energisk kristenfolk

Det er mange som tror at kristendommen mer eller mindre har forsvunnet fra landet. Men jeg vil melde om at det fortsatt syder av liv og nye initiativ i den kristne bevegelsen.

KVINNEKONFERANSE: Over 1100 var forhåndspåmeldt til årets Nordisk kvinnekonferanse i Kristiansand. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard

Og i løpet av denne uken i oktober, er kristne samlet til flere store begivenheter. I helgen som var, var 1200 kvinner samlet til Kvinner i Nettverk-konferanse i Kristiansand.

Samme helg, en halvtime unna, var rundt 650, for det meste unge, samlet til Veritas-konferansen i Grimstad.

I hovedstaden fyltes Oslo Konserthus med lovsang, noen av landets fremste lovsangsledere trommet sammen til en kveld for å ære Jesus. 1400 møtte opp der.

Kommende helg er hele misjons-Norge samlet til Unåddkonferansen i Stavanger. Der er det offensivitet og målrettet satsning for å nå dem som ennå ikke har hørt evangeliet, og å fremskynde Jesu gjenkomst.

To helger i oktober, flere tusen hengitte kristne samlet.

Mens Kvinner i Netterk-samlingen er en årviss tradisjon, er både Veritas og Unådd relativt nye initiativ. Og lovsangsfesten i Oslo Konserthus var noe helt nytt, og springer ut av et pulserende og kreativt miljø av lovsangsledere, anført av Thomas Neteland, David André Østby og Vetle Jarandsen.

Det skjer altså spennende og nyskapende ting i kristen-Norge.

Samtidig, som har vært tema i denne spalten tidligere, vokser det frem en ny generasjon overgitte og bibeltroende kristne i tenåringsgenerasjonen. Vekkelse på kristne internatskoler. Bibelskoler med rekordsøkning. Det er noe på gang.

Utfordringen til oss, er å være våkne for alt det som skjer og å være med. Gud har ikke kalt oss til å være tilskuere til det han gjør. Han vil at vi skal være deltakere. Både fordi Herren har bruk for oss. Og fordi vi blir velsignet, når vi er en del av det Gud gjør.

Ikke alle kan være med på alt som innebærer å reise. Det koster penger og det tar tid. Og noen er av forskjellige grunner forhindret fra å forlate hjemstedet sitt.

Men alle kan be, gi og oppmuntre. Og det er slik den kristne bevegelsen alltid har operert og vokst. Noen går, andre står bak og løfter. Alt vi gjør er et lagarbeid. Vi bærer hverandre, og ingen av oss kan si at vi er viktigere enn andre. Vi er lemmer på Kristi kropp. Og vi trenger hverandre.

Vår oppgave i Kristen Media Norge, er å fortelle de gode nyhetene. Vi prøver å ha oversikt over det som skjer i kristen-Norge, i nyhetsbildet og i samfunnet, så vi kan hjelpe deg til å være orientert om det som skjer. Så kan du være med å løfte på din måte.

Og akkurat nå er det gode nyheter å melde. Jeg har fulgt kristen-Norge som journalist i 25 år. Og jeg vil påstå at vi er inne i den mest spennende tiden jeg har vært vitne til.

Jeg tenker på bibelordet som sier: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken». Jer. 43:19 

Ja, det skjer noe nytt, og det er på høy tid. Men det er viktig å se det, når det skjer.

Det er ikke grunn til mismot for oss som tror. Det er grunn til forventning.