top of page
Søk

Oppdatert: 29. nov. 2022

Mange tusen mennesker har reddet livet, fremtiden og familien takket være Evangeliesenteret. Arbeidet som ble startet av Lise og Ludvig Karlsen er det beste som har skjedd i norsk rusomsorg noensinne, og det vet alle. Men regjeringen vil gjøre livet surt for dem.








Evangeliesenteret: Trond Eriksen leder i dag Evangeliesenteret. Et veldrevet og viktig tilbud innen norsk rusomsorg.



I helgen hørte jeg et vitnesbyrd fra en av guttene som har fått et nytt liv etter et opphold på Evangeliesenteret. Det er like inspirerende hver gang, enda jeg har hørt mage titalls slike beretninger, gjennom årene.


Et tilbakevendende element når gutter og jenter fra Evangeliesenteret vitner, er hvordan de fikk hjelp på dagen, da andre tilbud var stengt eller hadde et halvt års ventetid. «Du kan komme i morgen», sier de på Evangeliesenteret, hvis du ringer og ber om hjelp.


Dem som har drevet med rusomsorg vet veldig godt hvor viktig det er å ta imot den som ber om hjelp umiddelbart. Tre eller seks måneder senere kan det være for sent. Den det gjelder kan ha mistet motivasjonen, eller være død.


Den åpne døren på Evangeliesenteret er en del av arven etter Lise og Ludvig. De visste selv hva ruslivet innebar, og viktigheten av å få hjelp umiddelbart.

Det samme kan vi si om at senteret så ofte de kan, hjelper mennesker som ikke får dekket oppholdet av stat- eller kommune. Det er enestående på rusfeltet, og et av senterets adelsmerker.


Like før jul 1988 ringte telefonen til Ludvig Karlsen. I andre enden hørte han daværende stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik. Han kunne fortelle at KrF i budsjettforhandlingene med Ap og Senterpartiet hadde fått gjennomslag for at Evangeliesenteret skulle få en bevilgning på tre millioner kroner over statsbudsjettet.

Det har vokst i tråd med økte behov og kostnader, samtidig som Evangeliesenteret har vist sin sterke berettigelse hvert eneste år.


I 2021 fikk Evangeliesenteret 35,7 millioner over statsbudsjettet, omtrent en tredjedel av sitt budsjett.


I forslaget til statsbudsjett for 2023, er Evangeliesenterets støtte nullet. Nå må de søke den rødgrønne regjeringen om støtte i stedet. Det kan bli 30, 20, 10 eller 0 millioner. Det skal et lite under til, for at det ikke skal bli mindre enn i fjor. Denne regjeringen gjør det den kan for å ramme kristne virksomheter økonomisk, spør bare de kristne friskolene, som prøver å holde skansen frem mot neste stortingsvalg, der de endelig kan få puste, dersom de blå overtar for Jonas.


Konsekvensene av denne politikken er ikke primært at den rammer Evangeliesenteret som organisasjon. Det rammer de guttene og jentene som trenger at noen bryr seg, og som kommer til Evangeliesenteret når alt håp er ute, og når både offentlige og private ruskontorer er stengt, og de ansatte har gått hjem for dagen.


For den stakkaren som endelig har klart å fatte seg en beslutning om å bli tørr, står det gjerne om timer før han kan ramle utpå igjen. «Du kan få plass om et halvt år», får han beskjed om fra det offentlige.


Da er det ett sted det fortsatt er mulig å få hjelp til et nytt og bedre liv før det har gått et døgn, og det er på Lise og Ludvig Karlsens Evangeliesenter. Slik har det vært siden de åpnet sitt første «senter» i garasjen på Roa for over 40 år siden. Vi må be til Gud om at det fortsatt skal være

Høstens mellomvalg i USA har skapt et politisk bilde som er vanskelig å lese. Nå kan alt skje.


Skjermdump: 270 to win sin illustrasjon av maktbalansen i senatet etter mellomvalget.


Hadde du spurt meg i sommer om Donald Trump vil vinne den republikanske niminasjonen i 2024, hadde jeg svart ja. Han har vært totalt dominerende i det republikanske partiet siden han vant valget, overraskende, i 2016.


Mellomvalg og partinominasjoner siden da, har gjort det bildet enda tydeligere. Nesten alle Donald Trump har lagt sin velsignelse på, har vunnet interne nominasjoner. Og det har vært jevnt over sterke resultater også når disse kandidatene har gått til valg. Frem til nå.


Valget 8. november ble et tilbakeslag for merkevaren Trump, da flere av «hans» kandidater, snublet på målstreken.


I Ohio, North Carolina og Wisconsin gikk det bra. Men andre steder, der Trump-effekten ble satt på prøve, ble det stang ut. Senatorkandidat Mehmet Oz, en kjent TV-lege, tapte valget i Pennsylvania. Herschel Walker klarte ikke å overliste Raphael Warnock i Georgia, fikk færre stemmer enn ham, men kan fortsatt vinne når de skal stemmes over på nytt 6. desember. I Representantenes hus var det også stang ut for en del Trump-kandidater som skulle kunne bitt bedre fra seg, en av dem er tidligere visepresidentkandidat og Alaska-guvernør Sarah Palin.


I Arizona var det kanskje mest interessante tilfellet. Der stilte den tidligere TV-journalisten Kari Lake til valg som guvernør. Hun var spådd som seierherre. Så populær var hun, at de fleste forventet at hun ville trekke senatorkandidat Blake Masters med seg «over streken» slik at han også vant.


Begge tapte.


Og uken etter kom kunngjøringen om at Donald Trump stiller til valg igjen som president i 2024. I stedet for å gjøre en massiv entré og skremme vekk alle andre republikanere fra å stille, blir hans inntreden i presidentkampen møtt med spørsmål om han har mistet magien, og om andre kandidater kan gjøre ham rangen stridig.


Det fører oss til Florida, der den überpopulære guvernøren Ron DeSantis, som neppe hadde blitt guvernør i 2016 uten Trumps hjelp, tørket golvet med sin motkandidat Charlie Crist, som rett nok var en meget svak kandidat, etter flere års vingling mellom partiene.


Men DeSantis seier var så overveldende (19,4%) at det som en gang var en vippestat, nå er en republikansk bastion.


Ron DeSantis leder i skrivende stund kampen mot Trump på oddsene hos spillselskapene, før han selv har erklært om han er kandidat, og like etter at Trump har erklært seg som kandidat.


Det var det ikke mange som hadde trodd for noen uker siden.


Kan Trump snu dette? Defintivt. Det kan vise seg at DeSantis var en forbigående distraksjon, og at Trump vinner suverent både den republikanske nominasjonen, og presidentvalget i november 2024.


Men det kan også være slik at en av Trumps disipler har blitt en bedre utgave av ham selv, som opptrer skikkelig, leverer resultater og er mer elsket av folket enn ham. For Trump vil det være et nederlag, for han er mest opptatt av å vinne selv.


Men da har han lyktes i å endre amerikansk politikk i lang tid fremover, og resultatet blir slett ikke så verst. 57% av innbyggerne i Florida mener i hvertfall at DeSantis er en førsteklasses mann.

I helgen var jeg med i et spennende konsept i regi av den nye podcasten Kulturkrigen. De to podcast-vertene Alf Kåre Dalsbø og Steinar Lofnes har tatt et prisverdig initiatv til å hjelpe oss troende til å se og forstå hva som skjer i kulturen vår.

















Bilde fra livepodcast-inspilling av podcasten «Kulturkrigen». F.v. Steinar Lofnes, Bjarte Ystebø, Joel Ystebø og Alf Kåre Dalsbø.


Det står i bibelen om Issakars sønner som «forsto seg på tidene, så de visste hva Israel skulle gjøre».


Det er noe med dette å forstå seg på den tiden vi lever i, som vi ikke skal ta lett på. Vi trenger det, så vi vet hva vi skal gjøre.


Hva er det som kjennetegner vår tid? Vi ser en kultur som flykter bort fra kristne idealer og markører. Vi er er ikke bare vitner til, men vi kjenner på kroppen at rommet for å forkynne evangeliet er i ferd med å snevres inn. Vi ser en ung generasjon vokser opp uten å kjenne Jesus og uten forståelse for kristne sannheter og for hvilken stor velsignelse den kristne tro har vært for landet vårt…


Det er de ytre tegnene på en innvendig endring i vår kultur. Hva skyldes det? Og hva blir det neste?


Hvordan går det med de som vokser opp i denne kulturen? Hvor er samfunnet vårt dersom den rådende samfunnsutviklingen fortsetter i 30 år til?


Og hva er vår plass som kristne i dette?


Vi er kalt til å forkynne evangeliet, i tide og utide. Det er det vi gjør gjennom våre menigheter, TV-kanaler og først og fremst våre relasjoner.


Og så snakker bibelen om noe som heter å ta tanker til fange under lydigheten mot Kristus. Det er en del av vårt oppdrag. Vi skal ikke bare kristne hjertene, men også tankene. Hva er vårt våpen i denne kampen? Sannhet.


Sannhet er et åndelig våpen. Det er omtalt i det vi kjenner som Guds fulle rustning, i Efeserne 6. «Stå da fast, og spenn sannheten som belte om livet», står det.


Og der har vi mer land å innta, som kristne. For de som vokser opp i våre dager, blir utsatt for en strøm av løgn. Det handler om hvem de er, om hvem Gud er om hva som er rett og galt, og om hva som er godt for dem.


Da er vår jobb å ta tankene til fange, under lydigheten mot Kristus. Og hvis vår motstander har en strategi her, så er det å få oss til å tie.


Men vi skal ikke tie. Derfor heier vi på Kulturkrig-podcasten og alle andre som går inn i dette landskapet, vel vitende om at motstanden som kan komme er massiv.


Det foregår en krig om sannheten, i vår tid. Vi skal være sannheten tro, i kjærlighet, sier Bibelen. Og med det mottoet, kan vi frimodig innta vår plass som kristne i offentligheten. For om ikke vi snakker sant til vår samtid, er det ingen andre som gjør det.


bottom of page