Kristne medier og fremtiden

Tidligere denne måneden kom nyheten om at TVL, Vårt Lands TV-satsing, som hadde sett dagens lys under et år tidligere, skulle legges ned. For høye kostnader, for lave inntekter, var forklaringen.

Illustrasjon: iStockphoto

Ikke lenge etter kom nyheten om at TVL fortsetter, med en ny eier. Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF) overtar. Det er der mange av oss i kristen-Norge er forsikret blant annet. KNIF forhandler avtaler på vegne av kristne organisasjoner og personer, og har skapt god lønnsomhet på den måten.

Nå skal de eie og drive TVL videre.

TVLs forretningsmodell bygget på at man ikke skulle samle inn gaver på den måten de andre kristne kanalene gjør, men i stedet skaffe inntekter gjennom reklamesalg. Hvis det var noen som kunne få det til, måtte det være Vårt Land. Mentor Medier, som det egentlig heter, er flinke til å drive forretning.

Samtidig som Mentor skulle bygge opp kanalen, mistet avisen Vårt Land flere millioner i pressestøtte. Timingen var maksimalt dårlig, og derfor satte konsernstyret foten ned. Nå skal KNIF bygge videre på det Mentor Medier har startet, og det kan lykkes bedre denne gangen, når mye av oppstarten er unnagjort, og det nå handler om drift.

Det kristne annonsemarkedet er svært presset. De fleste organisasjoner kjemper hardt for å få økonomien til å gå rundt, og misjonsorganisasjoner sliter hardt med at den norske kronen står svakt. Det er kort og godt vanskelige tider for kristne virksomheter, i verdens rikeste land.

Kristne medier er et eget univers. Kristne TV-kanaler lever av innsamlede midler. Det samme gjør kristne radiokanaler. Også vi her i Kristen Media Norge bygger på dette.

De kristne avisene går vekselvis med over- og underskudd, men alle er i større eller mindre grad finansiert av pressestøtte. Altså statlige overføringer. Disse svinger fra tid til annen, slik Vårt Land fikk erfare i høst. Det som kan fremstå som en robust virksomhet, slik som Vårt Land, kan fort bli rystet av et statsbudsjett eller et vedtak i Medietilsynet.

Vi er heldige i Norge som har flere kristne mediekanaler. Det er en velsignelse. Samtidig vet vi at det eneste som er helt sikkert, er at denne sektoren vil endre seg i årene som kommer. Teknologi, rammevilkår og ikke minst demografi endrer seg mye de neste fem til ti årene.

Hvem som vil overleve disse endringene er vanskelig å spå. Men min vurdering er at dem som lener seg på statsstøtte eller på business, kan få utfordringer. De som bygger på gaver fra den kristne bevegelsen og samtidig klarer å holde styr på kostnadene, vil bli stående.

Det skjer ufattelig mye spennende i kristen-Norge, som gir grunn til optimisme. Og så er det samtidig en tallmessig tilbakegang i antall mennesker som bekjenner troen, og vil prioritere sin tid og sine midler etter den. Vi nærmer oss en kritisk masse, med tanke på en del kristne virksomheter.

Men de kristne mediene som klarer å begeistre og berøre sitt publikum, vil kunne vokse i en tid der det blir vanskeligere å være likegyldig og der det er de brennende hjerter som vil ta kostnadene med å bringe de gode nyhetene ut i skrift, tale og bilder.

Sånn sett er trange tider, tider vi blir skjerpet og avhengige av Gud og Den hellige ånds ledelse i alt vi gjør. Det kan det komme mye godt ut av.

Friskolenes overlevelse

Friskolene er inne i en skjebnetid. Denne regjeringen er det verste som har rammet denne sektoren noensinne. Ett og et halvt år etter forrige stortingsvalg er det flere skoler som må ta stilling til om de skal fortsette, eller legge ned.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) Foto: Ilja C. Hendel

Friskolesektoren har levd i spenningen mellom høyresidens sympati og venstresidens motstand, i alle år. Særlig har de kristne skolene kjent på dette. Pussig egentlig, siden skolene i Norge egentlig var en kristen idé i utganspunktet, slik sykehus og sosialhjelp var det.

KrF har vært friskolenes vokter i Storting og regjering, og partiets nøkkelposisjon har virket siviliserende på de mest ytterliggående kreftene i Arbeiderpartiet. Inntil nå.

Dagens Kunnskapsminister Tonje Brenna er en varslet katastrofe for friskolene. Varslet fordi hun tilhører en generasjon AP-politikere, som da de var i AUF, stemte for å forby kristne skoler. I 2011, sa daværende AUF-leder, Eskil Pedersen følgende til NRK: Vi ønsker ikke å tillate noen private religiøse skoler. En god start er å ta bort den offentlige støtten til slike skoler, da vil det blil nærmest umulig å drive slike skoler.

Datidens AUF’ere, er blitt dagens statsråder, og nå er holdningene fra den gang, i ferd med å bli landets politikk.

Friskolene kom usedvanlig uheldig ifra tilskuddsmatematikken etter corona-pandemien. Det skapte et sterkt kutt i de offentlige overføringen. En lissepasning til de rødgrønne som uansett ville gjøre det vanskelig for friskolene – nå kunne de skylde på den forrige regjeringen, og den byråkratiske formelen.

Det stod i regjeringens makt å korrigere dette, men det gjorde de ikke, og hvorfor skulle de det? Det er jo denne utarmingen venstresiden ønsker, når det gjelder friskoler.

Videregående skoler med musikklinjer og andre spesialmuligheter ble nedsablet i statsbudsjettet. Tilskuddene kuttes jevnt over. I tillegg gir regjeringen lokalpolitikerne vetorett over etableringen av friskoler. Det er en effektiv måte å frata foreldre og barn et alternativ til den offentlige skolen. Denne grunnleggende rettigheten blir i praksis raskt ofret, i interesskamp om skolestruktur, økonomi og ideologi. Selv politikere fra Høyre, FrP og KrF stemmer tidvis imot etableringen av en friskole, dersom de frykter at det fører til nedleggelse av en annen.

Til nå har regjeringen ikke foreslått den store bomben, men den kan komme. Det ville være å gi lokal- og fylkespolitikere makt til å redusere en friskoles lisens slik at den ikke kan ta inn nok elever. Det er nådestøtet som i praksis kan føre til massiv friskoledød.

Denne tilstrammingen er et produkt av en radikalisert venstreside, et lite og KrF som ingen frykter og til syvende og sist velgere som ikke forstår verdien av mangfold i utdanningen, før det er for sent.

For vi får stort sett de politikerne vi fortjener.

Slaget om friskolenes fremtid, står nå. Man blir forbauset over hvor kreativ, målrettet og effektiv friskolenes motstandere blir når de får makt til å gjøre omtrent som de vil. Det kommende stortingsvalget i 2025 er i praksis et være eller ikke være for store deler av friskolene, og muligheten de barna og foreldrene som velger friskole har.

Kristne og andre friskoler er en liten ventil i vårt store samfunn, som betyr uendelig mye for de som velger å benytte dem, og som veldig ofte gir en ny mulighet til elever som har kommet skjevt ut på den offentlige skolen.

Det er noe av det mest verneverdige vi har i det norske samfunnet.

Fremtid og håp

Et nytt år er en fin mulighet til å nullstille seg og se frem over. Gud har lovet oss fremtid og håp.

Jeg vet ikke hvordan ditt 2022 var, men jeg vet at mange synes det var et krevende år. Det var krig, dyrtid og mye usikkerhet. I tillegg har de fleste av oss også utfordringer som kommer nært på livet, i større eller mindre grad.

Selv opplevde jeg både å miste min far og å miste jobben i 2022. Begge deler var krevende.

Hva som vil skje på verdensscenen dette året er vanskelig å spå. Og hva som kan inntre litt nærmere våre liv kan vi heller ikke vite.

Så er det noe fint med et årsskifte. Det er, på et vis, en ny start, og en anledning til ny optimisme.

Og der er vi her i Kristen Media Norge. Vi tror på 2023 som et år der vi skal nå enda flere med evangeliet gjennom TV-arbeid. Og være med å bygge tro, styrke og begeistring.

Vi som har levd mesteparten av våre liv etter at den kalde krigen ble slutt på begynnelsen av 90-tallet, har hatt det lett. Disse 30 årene har vært preget av fred, frihet, fremgang og økonomisk vekst. Sånn i det store og det hele.

Når det er slik over tid, kan man lokkes til å tro at dette er en normaltilstand. Det er fint at vi føler det slik. Det betyr at vi har det relativt godt. Men normalt er det ikke. I de aller fleste andre tidsepoker man kunne leve i, i verdenshistorien, er det mer turbulent og mer usikkert.

Og dem som har levd 80 og 90 år, kan vitne om andre tider enn de vi har erfart de siste tiårene…

Nå er det mye som tyder på at ting er i endring.

Hva har det å si for oss som tror på Gud?

Det betyr vel mye det samme som for alle andre, tenker du kanskje. Og det er jo sant. Når det er turbulens på flyet, så rammer det alle passasjerene like mye.

Men bibelen forteller at vi kan ha fred midt i vanskelige omstendigheter. I Salme 23 står de kjente ordene: Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav trøster meg.

Uansett hva dette året måtte bringe, så kan vi ha tro og forventning. Det betyr ikke at alt vil gå slik vi har planlagt. Men det betyr at vi kan ha tro til at vi kan vokse i vårt forhold til Gud og hverandre. Og ha tro til at Gud vil føre oss trygt gjennom alt som måtte komme.

For vår del, i dette TV-arbeidet, har vi veldig mye spennende på gang i 2023. Vi bygger et arbeid som vi tror skal bety mye for mange – både nå og inn i fremtiden. Og vi bygger det på denne troen på at Gud ikke har ulykkestanker for oss, men vil gi oss fremtid og håp.

Takk for at du følger med oss. Kanskje du vil sette oss på bønnelisten din. Det får være vårt nyttårsønske. Så ser vi frem til mange fine øyeblikk sammen med deg der hjemme.