En ny radikal generasjon

De siste 50 årene har det norske samfunnet glidd gradvis bort fra Gud og fra kristne verdier. Det tror jeg de fleste vil være enige om.

Illustrasjon: iStockphoto

Utviklingen har gått i varierende takt, men i én retning. Forklaringene er velkjente. 68-opprøret førte med seg en bølge av motstand mot kristendom, og en langsom omveltning i samfunnet. I denne perioden har vi gått fra at kristne sannheter var et norsk felleseie, til at kristendom er blitt marginalisert og kristne standpunkter kriminalisert.

Dette har vært tema flere ganger i denne spalten.

Men det vi snakker mindre om, som egentlig burde oppta oss mer, er at den kristne kirke har vært gjenstand for en parallell utvikling. Mens samfunnet har blitt avkristnet, har også menighetene våre blitt påvirket, og liberalisert.

Det har blant annet ført til at kristne menigheter og trossamfunn sitter sammen og på ramme alvor leter etter en vei der de som kirke kan velsigne noe Gud i rene ord kaller for synd, en rekke ganger i Bibelen.

For noen av oss er det smått uvirkelig å være øyenvitner til noe av det som skjer innad i kristenheten. Og når man ser hvordan denne liberaliseringen har gått i en rett linje fra generasjon til generasjon siden 70-tallet, så kan man bli mismodig – for hva vil da skje neste generasjon?

Det er her de gode nyhetene kommer!

Det er tydelige tegn på en motreaksjon i neste generasjon. Generasjon Z, er kallenavnet på dem som er mellom 10 og 25 år. Og der skjer det en oppvåkning. Og det er en bevegelse som ikke vil se til foreldrenes og besteforeldrenes relativisering av budskapet. De vil gå tilbake til bibelen.

De vil finne Guds standard, og bøye seg for den.

Et lysende eksempel på det, er de unge mennene som har funnet sammen på bibelskoler og videregående skoler det siste året. De kaller seg krigerne. Konseptet er utviklet av en av lærerne på Kristen Videregående Skole Lyngdal, Andreas Kjøndal.

I følge Dagen har dette spredd seg til Bildøy bibelskole, Tryggheim, Drottningborg, Øya, Framnes, Gå Ut Senteret i Trondheim og Sagavoll folkehøgskole.

Hva gjør de? De møtes en gang i uken til bibel, bønn og bekjennelse.

På KVS Lyngdal har dette vært en del av en vekkelse blant elevene. Det er oppmuntrende men ikke overraskende. Bibel, bønn og bekjennelse er katalysatorer for vekkelse. Slik har det vært til alle tider.

Spørsmålet fremover, når de som i dag er skoleelever bøyer seg for Gud i radikal etterfølgelse, blir hva som skjer med oss foreldre? Vil vi la oss inspirere av dem som i møte med en liberal, kraftløs og utarmet forkynnelse, sier stopp. At de vil være den generasjonen som vender tilbake til bibelen og et hellig liv?

Og er det ikke typisk Gud dette, å la fornyelsen, vekkelsen, fremtiden komme gjennom tenåringer?

En pendel som svinger langt nok ut til en side, svinger etter hvert tilbake. Kanskje er det det vi ser innenfor den kristne kirke i Norge. Det gir håp for både menigheter, folk og nasjon.