Et fullført løp

I dag vil jeg bruke denne spalten, til å hedre min far, Asbjørn Odd Ystebø, som ble stedt til hvile mandag denne uken.

Pappa var en god mann, tvers igjennom. De som kjente ham gjennom offentlighet, arbeid eller frivillig engasjement ble kjent med hans store hjerte for mennesker og hans store skaperevne. Hans store personlighet som kunne fylle et rom, og være midtpunktet. Men som også kunne lytte og samtale engasjert med den ene.

Han var den samme hjemme, som han var i møte med alle andre. En helstøpt mann med integritet og sterk samvittighet – gjennomsiktig og ekte.

Han hadde alltid et prosjekt, og noe han brant for. Og de prosjektene pappa jobbet med, ble alltid suksess. For oss var det et spennende liv, og vi fikk oppleve mer enn andre barn.

For oss var han verdens beste pappa. Vi manglet ingenting. Han stilte opp for oss på alle tenkelige måter. Selv om vi delte ham med mange, gjennom alle hans engasjement, var det aldri noen tvil om at hans hjerte lå hos oss hjemme – hos mamma og oss tre barna.

Det viste han hver dag gjennom ord og handling. Han fulgte oss opp uansett hvor vi var i verden. Etter at pappa ble pensjonist, ringte han hver dag. Han var brennende interessert i våre liv. Og gledet seg sammen med oss, over alt det gode som skjedde. Og bekymret seg lett, når ting ikke gikk på skinner.

Pappa var en fredens mann. Han strakk seg så langt han kunne, for å unngå konflikt, og ville også gjerne skåne oss for alt som var vondt og vanskelig. Han var varsom, sårbar og hensynsfull.

Han elsket oss – og vi elsket ham.

Pappa sine valg var styrt av troen hans og verdiene hans.

Troen formet ham. Og det har formet oss. I vårt hjem, har troen på Jesus vært en selvfølge. Det lærte vi av mamma og pappa sitt eksempel. De viste i handling, det de sa med ord. Slik fikk vi en trygg tro.

Vi fikk se hvordan veivalg og motgang ble møtt med gudsfrykt og bønn.

Pappa sitt faste utsagn lever fortsatt i oss: «Vi legger det i Guds hånd»

Pappa sine verdier lå dypt i ham. De ble stadig prentet inn i oss, som statements vi ikke glemmer. Her kommer et knippe av dem:

En raus hånd, skal aldri bli tom. Pappa levde generøst, og delte av seg selv og det han eide, med fremmede, venner og ikke minst med oss. En raus hånd skal aldri bli tom.

Alt ærlig arbeid er godt arbeid. Pappa så ikke forskjell - og gjorde ikke forskjell på høy og lav. Det fantes ikke gode og dårlige jobber. Alt ærlig arbeid er godt arbeid.

Det er bedre å lide urett enn å gjøre urett. For pappa var det ingen katastrofe om noen gjorde ham urett. Men det ville være det, om han gjorde urett mot andre. Det gjaldt både ute og hjemme. Det er bedre å lide urett enn å gjøre urett.

Trakk aldri på det som er hellig for andre. Pappa var trygg i sin kristne tro. Men hadde respekt for mennesker som trodde annerledes. Og var veldig opptatt av at det var et kristent ideal. Trakk aldri på det som er hellig for den andre.

Det du skal gjøre, gjør det av interesse. Pappa brukte tiden sin på det som ga ham energi og glede. Han lot seg begeistre av mennesker og historier og brukte det som drivkraft til å skape og til å bety noe for andre. Det du skal gjøre, gjør det av interesse.

Ta aldri det første glasset. Pappa hadde, gjennom sin oppvekst i arbeiderbygden Ålvik, sett alkoholens skadevirkninger. Hans klare budskap til oss, var at vi burde holde oss langt unna alkoholen, da var vi trygge. Ta aldri det første glasset.

Karakter er viktigere enn karakterer. Pappa var skolemann. Og elevene hans fikk gode resultater. Men han var alltid klar på at verdiene stod over skoleresultatene. Karakter er viktigere enn karaktere.

Disse verdiene vi lærte av pappa, er nå våre verdier. Pappa har satt dype spor i oss. Vi har fått en stor arv, gjennom dette – og den lever videre også til neste generasjon. Det er en stor rikdom.

Vi minnes pappa i takknemlighet.

Vi er takknemlige for en god far og et stort forbilde. Vi er stolte av hvem han var, og hva han utrettet.

Denne uken tok vi et tungt, men fredfullt farvel. Tungt fordi vi så gjerne skulle hatt mange flere år sammen her i livet. Fredfullt fordi vi ikke hadde noe uoppgjort. Vi sitter ikke igjen med noe vondt – bare gode tanker og minner. Og fordi vi vet at han ikke er borte, men har flyttet hjem til Jesus – og at vi skal ses igjen.

Bibelen beskriver det kristne livet som et idrettsløp, der vi løper mot et mål, himmelen, der en seierskrans venter.

Pappa har fullført løpet. Bevart troen. Da han krysset mållinjen 17. oktober lå seierskransen klar for ham. Han ble tatt imot med et «vel gjort, du gode og tro tjener».

Nå skal vi løpe våre etapper. Det blir rart å løpe uten pappa ved vår side. Men vi skal til samme sted, og en dag skal vi være sammen igjen. Livet er kort. Evigheten er lang. Det største pappa gjorde for oss, var å vise vei til evigheten.