.png)
Lenge har vi følt det økte presset mot kristne virksomheter, når det gjelder offentlig finansiering. Dette statsbudsjettet markerer inngangen til en ny tid, der det blir merkbart dårligere vilkår, og der diskrimineringen av kristne blir mer åpenlys.
Her er noen organisasjoner og øremerkede tilskudd som blir nullet fra neste år…
· Blå Kors recovery 1,6 mill. kroner.
· Frelsesarmeen Gatehospital i Bergen 30,6 mill. kroner.
· Frelsesarmeen Gatehospital i Oslo 50 mill. kroner.
· Frelsesarmeens rusomsorg 2 mill. kroner.
· Stiftelsen Evangeliesenteret 35,7 mill. kroner.
· Stiftelsen Karmsund ABR 1,5 mill. kroner.
· Stiftelsen Kraft 3,3 mill. kroner.
· Stiftelsen P22 23,6 mill. kroner.
I tillegg kommer et symboltungt kutt i støtten til bibelskolene, der regjeringen nå vil kutte fra 75% til 65% støtte.
I tillegg kutter regjeringen støtten til utvekslingsprogrammene til Danielsen og Drottningborg skoler. Beløpene er ubeydelige i statsbudsjettet, men veldig viktig for dem det gjelder. Kongshaug musikkgymnas får også kutt i sin støtte.
Til sammen rammes kristne skoler av et kutt på 40 millioner kroner.
Det er ikke vanskelig å se at dette er rent ideologisk motivert fra regjeringen. De ønsker ikke at kristne skoler skal ha gode vilkår. De vil at alle skal gå i den offentlige skolen, og at dersom noen skal gå på kristne friskoler, skal de ta regningen selv.
Slik er det i andre land, og det gjør at bare de rike har råd til å velge slike skoler, og at tilbudet er knapt. I Norge har det vært et beskjedent friskoletilbud, men likevel stort nok til at mange tusen elever og familier har glede av det. Det er nå i fare, og det skyldes en villet politikk fra regjeringen.
Kunnskapsminister Tonje Brenna er en del av en ny generasjon AP-politikere, som har blitt radikalisert i kampen mot kristne skoler og menigheter. Det har vært en påfallende trend de siste 20 årene, der AUF har kommet med stadig mer ytterliggående forslag for å ta kverken på friskolene. Mest kjent er kanskje forslaget om å forby alle slike skoler i 2011. Nå er disse AUF’erne blitt voksne, og nå settes ideene deres ut i livet.
Disse målrettede og symboltunge kuttene mot kristne skoler og organisasjoner, er også et uttrykk for at Arbeiderpartiet ikke lenger prøver å komme overens med KrF.
Tidligere har det være en implisitt enighet om å ikke lage for høye bølger i disse spørsmålene, fra begge sider. Men nå er KrF så lite og avmektig at AP ikke lenger ser seg tjent med en slik enighet. Nå ruller de på med sin politikk, og regner med at denne vil bli stående, også når de forlater regjeringskontorene.
Dette er en påminnelse om at valg har konsekvenser, og at den relative tilbakegangen i kristen-Norge får konsekvenser som vil kjennes på kroppen.
Det er bare å brette opp ermene for kristne virksomheter. De ble aldri startet av staten, eller med statsstøtte, og det bør heller ikke være statsstøttekutt som koster dem livet.
Da jeg var liten, sang vi på søndagsskolen om når det stormer. Teksten sier at når det stormer er Gud sterk, når vi er svake. Og at han hjelper oss å ta nye tak.
Dette er noe veldig mange mennesker kan vitne om, uavhengig av hvor de befinner seg historisk, geografisk og kulturelt. Det er en del av det kristne verdensbildet og Gudsbildet.
Det gjelder oss som enkelt mennesker… når det stormer i våre liv. Da kan vi vende oss til Gud, så han hjelper oss å komme helskinnet gjennom stormen og videre etterpå.
Det gjelder oss som nasjon. Da Norge var rammet av krig, vendte mennesker seg til Gud, og det ble en folkevekkelse fordi Gud lot seg nå, av et folk som kalte på ham på nødens dag.
I Ukraina hører vi om et helt folk som vender seg til Gud, når det de står overfor simpelthen er for stort og vanskelig og menneskelig makt kommer til kort. Det finnes ikke ateister lenger i Ukraina, sier norske misjonærer som kjenner folket og landet.
Kanskje du har opplevd en storm i ditt eget liv. Der Gud hjalp deg gjennom. Eller kanskje du står midt oppi en! Gud er sterk, når du er svak. Han hjelper deg å ta nye tak.
Jeg kjenner meg igjen i det.
En av grunnene til at evangeliet ikke går frem like fort på våre kanter, som det gjør andre steder i verden, er at mennesker opplever at de har det bra. Deres relative materielle velstand, gjør at mange føler at de ikke trenger Gud.
Kanskje det er noe i vår forkynnelse som mangler også, når mennesker går rundt uten en evighet over sine liv, fordi de tror de ikke trenger Gud.
Men de fleste opplever før eller siden, at det kommer en storm. Derfor trenger vi å holde det kristne håpet høyt i nasjonen. I våre skoler og barnehager, i Forsvaret, i storting og regjering, på våre nasjonale markeringer og ikke minst i flagget, der korset står, symbolet på det kristne håpet.
Vi som tilhører generasjonen som er rundt 40 år, har opplevd en fredelig og optimistisk tidsepoke som det kanskje ikke finnes maken til, i verdenshistorien. Vi har ikke opplevd de store stormene på verdensscenen. Samtidig er det ting som tyder på at de neste 40 årene, kan bli annerledes.
De andre søndagsskolesangene vi sang da jeg var liten, er borte nå. Det har kommet nye.
Men denne sangen «Når det stormer», har overlevd, og synges fortsatt. Kanskje er det tilfeldig. Eller kanskje er det noe i dette kristne håpet som vender tilbake. «Kall på meg i nødens stund, så vil jeg fri deg ut», sier Bibelen.
Vi som tilhører den kristne kirke har ikke grunn til å skamme oss over det budskapet vi kan gå med. Det er kanskje ikke så populært, alltid. Og kanskje ser ikke folk behovet for Gud i gode tider.
Men det kommer stormer, og da kan alle mennesker gripe hans sterke hånd.
Det er verdens beste nyheter. La oss være frimodige.
Så lenge KrF har eksistert, har partiet stått i spenningen mellom det kristenfolket forventer av dem og det å spille på lag med tidsånden. Det er alltid det siste hensynet som vinner frem til slutt.
Foto: Kristelig Folkeparti
Abortsaken har vært et slags unntak fra dette, der KrF har beholdt sitt prinsipielle syn, selv om partiet har vært i et sementert mindretall i flere tiår. Du kunne alltid regne med KrF til å fremme det ufødte barnets rett til liv, selv om det ikke var i nærheten av å få politisk flertall.
Nå er dette prinsippet kommet i spill, i forbindelse med debatten om utvidelse av retten til fri abort, til uke 18. Det siste er drevet frem av en rekke partier på stortinget, og kan fort bli lov, i løpet av kort tid.
Det er her KrFU denne helgen har gjort følgende resonnement: Vi klarer ikke gjøre noe med fri abort frem til uke 12. For å være bedre i stand til å bekjempe utvidelsen til uke 18, godtar vi dagens abortlov.
Problemet med det resonnementet, er at det ikke er noe som tyder på at det stemmer. De partiene som ønsker en utvidelse til uke 18, bryr seg overhode ikke om hva KrF mener. De søker politisk flertall for det de vil, og stemmer det gjennom i stortinget med én stemmes overvekt, dersom de kan.
KrFs syn har ingen relevans for utfallet av det spørsmålet.
Det eneste som skjer når KrF godtar dagens abortlov som gir kvinnen rett til fri abort frem til uke 12, er at de ufødte barna mister sine eneste forsvarere på stortinget. Realpolitisk gjør det ingen forskjell.
Det er historien som gjentar seg fra andre saker, der kristenfolket er i utakt med tidsånden. Et tydelig eksempel er at KrF en gang var imot partnerskapsloven. Men da det ble debatt om kjønnsnøytral ekteskapslov, aksepterte KrF partnerskapsloven for å bekjempe ekteskapsloven. Men den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt likevel, uten KrFs støtte.
Det hadde kanskje vært mer redelig av dem som ønsker å dra KrF i mer liberal retning i disse sakene som har så stor betydning for mange av KrFs kjernevelgere, om de sa at de ikke liker å være forbundet med standpunkter som ikke er populære. For det er utvilsomt det det handler om for mange.
De er simpelthen forlegne over å representere et parti som bygger politikken sin på Guds ord, og som representerer en motkultur som faktisk går imot den rådende kulturen på mange områder. Eller tidsånden, om du vil.
Abortsaken er den aller verste saken å vise denne type svakhet i.
For det handler om noe så grunnleggende som menneskeverdet. Og det skal man ikke forhandle om.
Det var menneskeverdet som gjorde at verden reiste seg mot slaveriet og nazismen. Og det er menneskeverdet som kommer til å gjøre at vi en dag nedkjemper dagens urett mot de minste og mest forsvarsløse, barna i mammas mage.