Lykkeland

Tidligere i år kom oversikten over hvordan det står til med lykken til innbyggerne i verdens land. Der er det ett land som vekker oppsikt. Israel er verdens fjerde lykkeligste land.

Lykkelige ved klagemuren: Israel har ikke manglet utfordringer gjennom sine 75 år. Likevel er befolkningen blant verdens lykkeligste. Foto: Yochi Rappeport

Foran Israel ligger Finland, Danmark og Island. Norge er på syvende plass. Vi har som mange vet, dominert denne listen i tidligere år.

Israel fremstår som en krigssone, hvis man skal vurdere landet ut fra mediebildet. Rakettangrep, terror og vold er det som preger nyheter fra Israel i de store mediene. Men Israel vokser på FNs indeks over verdens beste land å bo i. Hva er forklaringen?

I 11 år har FN målt lykken til 137 av verdens land. Målingen baserer seg på innbyggernes egen vurdering, og sosiale forhold og økonomi er sentrale faktorer i undersøkelsen.

Målingen ble gjort før vinterens politiske uro. Den kunne nok gjort noe med resultatet. Men hva med Irans atomambisjoner og planer om å utslette Israel med én eller to bomber? Hva med bølger av terror og raketter fra Gaza? Det skulle være egnet til å redusere livskvaliteten til noen hver.

Men i Israel er folket lykkelig.

Israel opplever økonomisk vekst. Shekelen er den eneste valutaen som vokser mot dollar. Israelsk næringsliv blomstrer. Det er gode tider.

Og er Israel så utrygt? Tvert imot. I slutten av fjoråret publiserte det amerikanske forsikringsnettstedet The Swiftest en studie blant de 50 mest besøkte landene i verden, av turister. Der kommer Israel på femteplass. Nei, ikke femte sist… Nr. fem i verden, bare slått av Sveits, Nederland, Danmark og Singapore.

Måler man antall lovbrudd pr. 1000 innbyggere, en mye brukt indikator, er tallet 30 i Israel. I Tyskland er tallet 77, i England 63. Drapstallene pr. 100 000 innbyggere i Israel, er 1,47. Det er noe høyere enn Tyskland (0,75) og Spania (0,71). Men det er langt lavere enn USA (5,07), Brasil (23,6) eller Mexico (26,6). Dette er tall fra 2019.

Og de drapene som har skjedd i forbindelse med terror, er så få at de ville brakt tallet fra 1,47 til 1,41 i Israel, altså ned bare 0,6%. Ifølge politiets statistikker, skjer de fleste drapstilfellene i den arabiske befolkningen, skriver Jerusalem Post.

Israel har lav kriminalitet, lave drapstall, mye politi og sikkerhet på alle offentlige steder. Og i Jerusa-lem kan du gå trygt ute om natten, noe du ville gjort i veldig få andre hovedsteder i verden.

Og for oss som er Israels venner, er både lykkestatistikken og sikkerhetsstatistikken en bekreftelse på våre erfaringer. Israelerne er smilende, feirende og joviale. De gleder seg over familie, venner og lokal-samfunn – ting som virkelig betyr mye for et menneskes lykke. Og det er trygt å være der, også når det er uro. Det israelske forsvaret, etterretningen og politiet er verdens beste i alt de gjør.

Og så gleder de seg over Israel. Jødefolket har en identitet, stolthet og besluttsomhet knyttet til Israel, Jerusalem og sin trygge havn i verden. De kjenner sitt folks historie godt nok til å vite at selv om ikke alt er perfekt, lever de i en storhetstid for den jødiske nasjon, og i oppfyllelsen av løftene som ble gitt til Abraham og gjentatt gang på gang hos profetene.

I tillegg til profetier og en enestående historie, driver Israel nasjonsbygging som ingen andre. Kulturen, folkloren, utdanningen, hatikvaen, flagget og ikke minst militærtjenesten gjør at kanskje ingen andre folk i verden har en sterkere identitet knyttet til landet sitt, enn jødene og Israel. Det gir hensikt og mening i tilværelsen. Man blir lykkelig av slikt.

Israel er virkelig noe helt for seg selv. Et utskjelt land, kringsatt av fiender, hatet av mange, men elsket av Gud og av Guds folk. Ett av verdens lykkeligste og sikreste land, med økonomisk vekst og et folk som elsker flagget og fedrelandet sitt.

Mange av våre lesere har mer eller mindre levd hele Israels historie, 75 år i disse dager. Det har vært eventyrlige år siden 1948. Det er et mirakel som ikke kan forklares uten at Israels Gud har gjør det for sitt navns skyld.

1000 år med kristne lover

Neste år feirer vi 1000-årsjubileet for kristenretten. Det er et vendepunkt i norsk historie som ikke kan overdrives. Det var da Norge gikk fra å være et maktsamfunn til et rettssamfunn. Og det var kristen tro som skapte skiftet.

Foto: Moster kyrkje

I 1024 innkalte kong Olav Haraldsson – som vi kjenner som Olav den Hellige – til et tingmøte på Moster, hvor våre første kristne lover ble vedtatt. Disse ble siden vedtatt i Gulating, Frostating og Eidsivating.

I begynnelsen av de nye lovene stod det:

«Det er opphavet til våre lover at vi skal vende oss mot øst og be den hellige Kristus om fred og om at vi kan holde vårt land bebodd og vår landsherre uskadd. Han skal være vår venn og vi hans, og Gud skal være alles venn».

Lovene var radikale og betydde et klart brudd med brutale norrøne skikker.

Treller skulle frigis litt etter litt, noe som betydde slutten på slaveriet i Norge. Alle barn i landet skulle få vokse opp. Ingen spedbarn skulle lenger settes ut til ville dyr, og en far kunne ikke nekte å ta ansvar for egne barn. Ofringspraksisen blot ble forbudt. Det innebar også et forbud mot ofring av mennesker, som hadde vært vanlig. Alle – også slaver og leilendinger – skulle få fri på helligdagene. Ingen mann skulle ha mer enn én hustru, og ingen skulle ta seg «friller». Det ga økt trygghet for kvinnene, som til da hadde måttet finne seg i at mannen valgte seg andre kvinner.

Evangeliet om Jesus er verdens beste nyheter for deg og meg. Det er gjennom det vi får tilgivelse for synd og kan bytte ut evig fortapelse med evig liv, fremtid og håp.

Men velsignelsene av evangeliet stanser ikke der. De gjenoppretter relasjoner mellom mennesker og erstatter kulde med varme. Evangeliet gjør at vi vender oss bort fra urett, egoisme og brutalitet. Det skaper ringvirkninger for alle rundt oss. Det begynner med våre nærmeste, så sprer det seg utover til det blir en velsignelse for hele nasjonen og verden omkring.

Og det endrer vår mentalitet slik at det ikke lenger er den sterkestes rett, men at det handler om å gjøre rett – og til grunn for det, ligger gudsfrykt og kjærlighet.

Dette er historien om Norge, et land bygget på kristne lover. Så vet vi at lover alene kan ikke kristne menneskers hjerter. Bibelen sier at vi må bli født på nytt.

Men Norge er et velsignet land, blant annet fordi vi for 1000 år siden vendte oss mot øst for å be til Den hellige Kristus.

Slik lyder det i fedrelandssalmen:

Vårt heimland i mørker lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.

Det er verd en feiring. Det planlegges i disse dager en storslått kristen feiring av kristenrettet på Moster, neste år. Der håper jeg vi møtes, så vi kan ære Gud for at han har velsignet dette landet slik, gjennom 1000 år.

Oslo Symposium – din stemme til nasjonen

Vi som tror på Gud, og på de kristne verdiene som selve forutsetningen for et godt samfunn, har et budskap til det norske folk.

Mange nikker gjenkjennende til det vi står for, selv om de ikke er kristne. Men hvem vil løfte stemmen? Derfor har vi Oslo Symposium. Vi må løfte stemmen.

Vi er spredt over hele landet, langt unna makten i Oslo. I hovedstaden er maktpåvirkning et fag, der godt betalte lobbyister og informasjonsrådgivere, påvirker politikere og byråkrater på vegne av sine oppdragsgivere.

Hva gjør vi som tror på Gud? Vi holder oss gjerne lengst mulig unna, og håper på det beste.

Derfor trenger vi Oslo Symposium. Det er vår markering i landets hovedstad, der vi både løfter vår egen stemme foran politikere og journalister, og samtidig stevner landets politikere til ansvar for hva de gjør med vårt kristne fundament, suksessformelen for det gode og harmoniske samfunnet.

Kristen tro i skole og offentlighet, retten til liv, barns rett til å bli beskyttet fra de voksnes verden, når det gjelder kjønnsideologi og sexfokus, trosfrihet, friskoler, vennskap med Israel og mange andre spørsmål fortjener en skikkelig plattform, før valget. Den finnes heldigvis, og heter Oslo Symposium.

Landets fremste ikke-sosialistiske politikere kommer, i tillegg til fremtredende personer i den kristne bevegelsen, som taler på vegne av mange. Fra Israel kommer viktige stemmer for å inspirere oss. Talerlisten oppdateres fortløpende på www.oslosymposium.no, og vil vokse helt frem til august.

Det er syvende gang vi arrangerer Oslo Symposium, og i år har vi oppgradert arenaen, og skal være på Radisson Blu Scandinavia, en av landets vakreste konferansearenaer. Dit kommer vi fra hele landet, og kan bo på samme sted. Det forsterker den gode opplevelsen.

I år vil landets øyne være vendt mot oss, tre uker før valget. Hva vil den kristne bevegelsen, og hvilken fremtid har den? Det vil vi svare på.

Vi er energiske, optimistiske og frimodige, fordi vi vet at vi kjemper for evige sannheter som står seg gjennom skiftende tider og trender.

Kristendommen kommer til å gjøre et gloriøst comeback i dette landet, før eller siden. Det gjelder både i form av vekkelse som griper mennesker, men også som samfunnsbyggende kraft og nasjonalt verdigrunnlag. Vi arbeider for at begge deler skal skje på vår vakt.

Det er en glede å invitere deg til en formidabel inspirasjonshelg i Oslo i august, der du er med å sette dagsorden og løfte troens fane høyt i kongeriket.

Velkommen til Oslo Symposium!