Lykkeland

Tidligere i år kom oversikten over hvordan det står til med lykken til innbyggerne i verdens land. Der er det ett land som vekker oppsikt. Israel er verdens fjerde lykkeligste land.

Lykkelige ved klagemuren: Israel har ikke manglet utfordringer gjennom sine 75 år. Likevel er befolkningen blant verdens lykkeligste. Foto: Yochi Rappeport

Foran Israel ligger Finland, Danmark og Island. Norge er på syvende plass. Vi har som mange vet, dominert denne listen i tidligere år.

Israel fremstår som en krigssone, hvis man skal vurdere landet ut fra mediebildet. Rakettangrep, terror og vold er det som preger nyheter fra Israel i de store mediene. Men Israel vokser på FNs indeks over verdens beste land å bo i. Hva er forklaringen?

I 11 år har FN målt lykken til 137 av verdens land. Målingen baserer seg på innbyggernes egen vurdering, og sosiale forhold og økonomi er sentrale faktorer i undersøkelsen.

Målingen ble gjort før vinterens politiske uro. Den kunne nok gjort noe med resultatet. Men hva med Irans atomambisjoner og planer om å utslette Israel med én eller to bomber? Hva med bølger av terror og raketter fra Gaza? Det skulle være egnet til å redusere livskvaliteten til noen hver.

Men i Israel er folket lykkelig.

Israel opplever økonomisk vekst. Shekelen er den eneste valutaen som vokser mot dollar. Israelsk næringsliv blomstrer. Det er gode tider.

Og er Israel så utrygt? Tvert imot. I slutten av fjoråret publiserte det amerikanske forsikringsnettstedet The Swiftest en studie blant de 50 mest besøkte landene i verden, av turister. Der kommer Israel på femteplass. Nei, ikke femte sist… Nr. fem i verden, bare slått av Sveits, Nederland, Danmark og Singapore.

Måler man antall lovbrudd pr. 1000 innbyggere, en mye brukt indikator, er tallet 30 i Israel. I Tyskland er tallet 77, i England 63. Drapstallene pr. 100 000 innbyggere i Israel, er 1,47. Det er noe høyere enn Tyskland (0,75) og Spania (0,71). Men det er langt lavere enn USA (5,07), Brasil (23,6) eller Mexico (26,6). Dette er tall fra 2019.

Og de drapene som har skjedd i forbindelse med terror, er så få at de ville brakt tallet fra 1,47 til 1,41 i Israel, altså ned bare 0,6%. Ifølge politiets statistikker, skjer de fleste drapstilfellene i den arabiske befolkningen, skriver Jerusalem Post.

Israel har lav kriminalitet, lave drapstall, mye politi og sikkerhet på alle offentlige steder. Og i Jerusa-lem kan du gå trygt ute om natten, noe du ville gjort i veldig få andre hovedsteder i verden.

Og for oss som er Israels venner, er både lykkestatistikken og sikkerhetsstatistikken en bekreftelse på våre erfaringer. Israelerne er smilende, feirende og joviale. De gleder seg over familie, venner og lokal-samfunn – ting som virkelig betyr mye for et menneskes lykke. Og det er trygt å være der, også når det er uro. Det israelske forsvaret, etterretningen og politiet er verdens beste i alt de gjør.

Og så gleder de seg over Israel. Jødefolket har en identitet, stolthet og besluttsomhet knyttet til Israel, Jerusalem og sin trygge havn i verden. De kjenner sitt folks historie godt nok til å vite at selv om ikke alt er perfekt, lever de i en storhetstid for den jødiske nasjon, og i oppfyllelsen av løftene som ble gitt til Abraham og gjentatt gang på gang hos profetene.

I tillegg til profetier og en enestående historie, driver Israel nasjonsbygging som ingen andre. Kulturen, folkloren, utdanningen, hatikvaen, flagget og ikke minst militærtjenesten gjør at kanskje ingen andre folk i verden har en sterkere identitet knyttet til landet sitt, enn jødene og Israel. Det gir hensikt og mening i tilværelsen. Man blir lykkelig av slikt.

Israel er virkelig noe helt for seg selv. Et utskjelt land, kringsatt av fiender, hatet av mange, men elsket av Gud og av Guds folk. Ett av verdens lykkeligste og sikreste land, med økonomisk vekst og et folk som elsker flagget og fedrelandet sitt.

Mange av våre lesere har mer eller mindre levd hele Israels historie, 75 år i disse dager. Det har vært eventyrlige år siden 1948. Det er et mirakel som ikke kan forklares uten at Israels Gud har gjør det for sitt navns skyld.