Et tidsskille for KrF

Så lenge jeg har fulgt KrF har den opphøyde sannhet vært at partiet måtte være mer liberalt for å vokse. Det er nå motbevist.

VALG SPESIAL: Partileder i KrF, Dag Inge Ulstein (t.v.) var gjest i Valg Spesial fra Oslo, i forkant av valget.

Jeg var i slutten av tenårene da KrF hadde sin glansperiode rundt årtusenskiftet. KrF vokste til tidligere ukjente høyder med kontantstøtte, og «stem på en statsminister», «du trenger ikke være kristen for å stemme KrF». Det var en eventyrlig tid for KrF med over 20 stortingsrepresentanter på det meste.

Nedturen kom ubønnhørlig i 2005. Men én sannhet festet seg, og har ikke sluppet taket. Det var påstanden om at KrFs problem var at de var kristenkonservative, og deres mulighet lå i å bli kristenliberale. Selv om den påstanden har blitt motbevist ved hvert eneste valg siden, er det først nå det begynner å gå opp for et flertall i partiet.

En hel generasjon KrF hadde nemlig gjort den erfaring at KrF vokste når de ble «bredere» - og det ble definerende for partiets tillitsvalgte i 25 år. Men etter i går, kommer det en nye generasjon som har gjort en ny erfaring: Det er vekstpotensiale i å være et tydelig motstrømsparti som står for det de tror på, og ikke ber om unnskyldning for sin arv.

Flere av partiets tidligere ledere advarte mot den linjen som reddet KrF over sperregrensen,. På hvert sitt vis har både Bondevik, Svarstad Haugland, Hareide og Bollestad offentlig gitt til kjenne at de ikke støtter Dag Inge Ulsteins «nye KrF».

Desto større var bragden fra den sittende partilederen – og desto vanskeligere blir det for disse å nå frem med sine gamle paradigmer i årene som kommer.

Det hører med til historien at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik rykket ut med en KrF-anbefaling i dagene før valget.

Den konservative oppvåkningen vi har sett og snakket om var kanskje ikke så stor som vi trodde. Eller så har den ført til stor vekst for FrP og mindre for KrF. Men denne bevegelsen kommer til å vokse i årene som kommer. Woke-hysteriske partier på venstresiden kommer til å bidra til å bygge opp mot et stort konservativt comeback i 2029.

Og der ligger potensialet til KrF.

Valgkampen 2025 vil blant annet bli husket som valget da det snudde for KrF, og partiet slo tilbake mot sperregrensen.

Nå begynner dragkampen mellom dem som vil tviholde på den linjen som har ført KrF under sperregrensen, og dem som vil bygge videre på den linjen som har ført partiet over sperregrensen.

Vinner sistnevnte, og det bør det ligge til rette for, kan KrF ha en lys fremtid. Ikke bare i form av oppslutning, men også i å vise vei for Norge tilbake til de verdiene som har bygget dette landet og gitt oss et hav av velsignelser.

En kristen velgerguide

Bibelen har noe å fortelle oss når det er valg.

Det er mange som vil fortelle deg hva du skal tenke og hva du skal stemme. Mer og mindre gode råd får du både av naboen, folk i familien og i diverse nye og gamle medier.

Bibelen forteller oss noen beroligende ord, som minner oss om at vi selv med vår beste intellekt kommer til kort.

Illustrasjonsfoto: iStock

I Daniel 2: 20-21 står det nemlig: «Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset». 

Gud har kontroll. Det kan være lett å føle det motsatte, men bibelen har alltid rett.

Videre forteller bibelen oss at vi skal be.

«Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet». 

Spørsmålet til deg og meg, er jo da: Ber vi for våre ledere, også dem vi er uenige med?

Det neste er å stå for det bibelen sier.

Vær nøye med å lyde alle disse bud som jeg gir deg, for at det må gå deg vel og dine barn etter deg til evig tid, når du gjør det som er godt og rett i Herrens, din Guds øyne.

Det tredje er at vi bør stemme. I Jeremia 29:7 der Israelsfolket får befaling om å «søke den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel».

Vi er også pilgrimer – gjester her på jorden. Men vi skal søke nasjonens velferd, og det betyr blant annet å bruke stemmeretten etter vårt beste skjønn til at Norge skal bli det beste landet det kan være. Noen ganger kan vi stemme på noen som deler vår tro, våre verdier og har integritet. Andre ganger må vi velge blant mangelfulle kandidater og partier. Vi må likevel gjøre det vi tror er det beste for landet.

Vi må deretter være lovlydige borgere i landet. Denne kan noen ganger være utfordrende, når verden ligger i det onde. Men bibelen sier i Romerne 13 at «Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.  Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom». 

Det er et godt uttrykk som heter at det er bedre å tenne lys, enn å fordømme mørket.

Bibelen sier i Matteus 15: La lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.

Livet som borger i denne verden byr på mange dilemma, og ett av dem oppstår når vi står ved valgurnene. Men vi har mye å være takknemlige for. En av de tingene, er bibelen Guds ord som har gitt veiledning til mennesker til alle tider, og under alle slags styresett. Og det hjelper oss også ved valget i Norge i 2025.

Og det minner oss om at vi ikke har vårt håp i våre politikere, men hos Gud. Og en dag skal hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus er Herre. Og han skal regjere til evig tid.

Vi kan stå overfor et virkelig skifte

Det skjer en oppvåkning rundt kristen tro og kristne verdier. Det er sagt og skrevet i denne spalten flere ganger. Men det skyldes at potensialet er enormt. Og det finnes en historisk parallell.

BØNNESVAR: - Det som skjer blant dagens unge, har noen fellestrekk ved Jesus-vekkelsen, skriver Bjarte Ystebø. Illustrasjonsfoto: iStock

Vekkelse har alltid politiske konsekvenser.

Den siste vekkelsen av nasjonal betydning i Norge, var på begynnelsen av 70-tallet.

Jesus-vekkelsen var dyptgripende, og ut av den kom en generasjon kristne som har preget tiden siden da. En av de mest sentrale skikkelsene i den vekkelsen, Jens-Petter Jørgensen, beskriver hvordan det var kø utenfor telefonkioskene etter møtene der mennesker hadde møtt Jesus. Køen bestod av folk som skulle ringe til mennesker og gjøre opp synd eller uvennskap. Anekdotisk, men beskrivende. Dette var ikke følelser, men alvor. Mennesker så sin synd, og fikk nød for sin sjel, og hjerte for andre mennesker.

Nye menigheter, organisasjoner og en hel generasjon kristne ledere vokste frem. I dag er disse lederne pensjonister. Vi trenger en ny generasjon.

Bønnesvaret er på vei. Det som skjer blant dagens unge, har noen fellestrekk ved Jesus-vekkelsen. Den er foreløpig ikke like stor. Men den er like dyp. På de kristne internatskolene sitter gutter og jenter i tenårene i grupper og leser bibelen og bekjenner synd, slik vi fortalte i vår samtale om krigerne 29. mai.

De gjeninntar bedehusene som var i ferd med å tømmes, slik vi fikk høre i intervjuet med Dorthe og David under Sommerkvelder med venner 18. juni.

Dette er ikke en overflatisk stemning, dette er en ekte forvandling og den treffer en hel generasjon. Hvor stor blir den? Det vet vi ikke. Det er bare å be.

Hvordan spiller dette inn i politikken? Jeg skal være forsiktig med å være bastant – men vi ser noe skje som ligner på det som skjedde på begynnelsen av 70-tallet. Det synes å slå ut i Kristelig Folkeparti.

For KrF hadde en brå vekst i medlemstall på begynnelsen av 70-tallet. 30% flere ble medlemmer, mellom 1973 og 1976. Men ikke bare det. KrF gjorde også to veldig gode valg på 70-tallet. I 1973 og 1977 fikk partiet henholdsvis 12,3 og 12,4% oppslutning. Opp 3% fra valget i 1969.

Det var andre forklaringer inne i bildet, også da. EF-avstemning og Lars Korvald som KrF-statsminister var to av dem. Slik er det også i dag, mulig å finne forklaringer på KrFs oppgang i medlemmer og oppslutning. Dag Inge Ulsteins gjennombrudd i valgkampen, tydeligere konservativ profilering rundt Pride og Israel, er veldig tydelige elementer å peke på.

Men min påstand er at dette ikke skjer i et vakuum. Dette skjer i tider der det brenner en ild blant unge kristne som gir energi, vekst og frimodighet, også til dem som representerer kristne i politikken.

Dersom denne hypotesen stemmer, kan det ligge an til flere gode år, der kristne kan gjeninnta tapte skanser i samfunnet. Vi er ikke der ennå. Men dit kan vi komme.

Evangeliet er fortsatt den største, sterkeste og viktigste kraften til positiv forvandling av både enkeltmennesker og nasjoner. Og evangeliet er virksomt også i dag.

Det er vårt eneste håp.