Farlig lek med terrorister

Den norske regjeringens beslutning om å anerkjenne en palestinsk stat, er et totalt havari, moralsk, politisk og strategisk. Og det er dypest sett farlig for Norge.

Vår regjering opptrer med en merkelig arroganse overfor Israel.

Farlig: Regjeringen gir etter for terror fra Hamas, når de går inn for anerkjennelsen av en palestinsk stat.

En gang hadde Norge en viktig rolle i konflikten mellom Israel og palestina-araberne, fordi vi hadde tillit hos begge. Gradvis har Norge beveget seg bort fra denne rollen, og har ikke lenger tillit hos Israel.

Det er fullt forståelig. Israel har dessverre ingen grunn til å ha tillit til at Norge vil dem vel, akkurat nå. Det har vært flere punkt på veien dit. Ett av dem var da daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2011 pleide kontakt med Hamas, i strid med offisiell norsk politikk, og deretter benektet det, da han ble spurt av TV2.

Norge har eskalert sin fiendtlige holdning til Israel under den sittende regjering. Det er smertefullt å være vitne til de uttalelsene som kommer fra offisielt hold. De mangler totalt empati for Israel, for gislene og helt likegyldig til at Hamas eventuelt skulle kunne komme tilbake og angripe Israel igjen.

Likegyldighet har jødene opplevd før fra Europa. PÅ 1930-tallet hadde verden vært vitne til en tiltakende forfølgelse av jøder i Tyskland. Mange av jødene flyktet, blant annet etter at de beryktede Nürnberg-lovene ble innført i 1935. I 1938 var representanter fra 32 land samlet i Evian i Frankrike, på initiativ til USA-president Roosevelt. Spørsmålet var hva verdenssamfunnet kunne gjøre for jødene som flyktet.

Ingen land ville ta imot jødene som flyktet. Ei heller Norge. Da Hitler så at ingen brydde seg om jødene, gikk forfølgelsen fra vond til verre. Han bestemte at de tyskkontrollerte områdene skulle gjøres judenrein. Jøderene. Resten er historien om utslettelsen av seks millioner jøder.

Hitler så svakhet. Ingen ville ha konflikt med det mektige nazistregimet. Da var det en enkel beslutning å ofre jødene.

Det er akkurat det samme som skjer nå. Vestlige ledere vil unngå konflikt med Israels fiender, islamistene. De tenker at hvis vi bare ofrer jødene, så får vi sikkert fred i vår tid.

Det er tre ting jeg vil si om det.

1. Det er minst like naivt nå, som det var på 30-tallet. Sant å si er det enda mer naivt. Det er fordi vi i vår nære historie har sett hvordan islamistisk radikalisering skjer mange steder i verden også i Europa. Ingenting tyder på å at den islamske verden går i mer moderat retning. Og det er heller ingenting som tyder på at eksponering for liberale demokrati i Vesten hjelper. Se bare på Norge, andre europeiske land og USA. Alle skjelver for det muslimsk-arabiske sinnet. Sekulariseringstesen slo feil.

2. Folk med onde hensikter, ser etter svakhet. Det finner de i Norge. Det at vi gir etter for terror, og belønner Hamas sine handlinger 7. oktober med å anerkjenne en palestinsk stat, vil bli forstått som at Norge ligger åpent for trusler og terror. Vi har vist dem at vi ikke har moralsk styrke. Det gjør oss ikke trygge, men gjør at vi er i større fare.

3. Israel kommer til å forsvare seg selv. Israels fiender vil utslette jødene. Det kommer de ikke til å klare. Israel har vist at selv om de kan rammes av terror, død og smerte, er det ingen som utgjør en eksistensiell trussel mot dem. De er i stand til å bekjempe sine fiender på alle kanter.

Det som nå skjer står ikke tilbake for det svik verdens nasjoner begikk mot jødene på 30-tallet. Det er om mulig enda verre, for denne gangen burde vi vite. Men det er en større fare for Norge enn for Israel. Israels ambassadør sa det til en journalist da han ble foreholdt hvordan antisemittismen blomstret i Norge, at han selv skulle tilbake til Israel en dag. Han var mer bekymret for journalisten som må bo her videre.

Det nye norske sviket mot jødene og den klare ettergivenheten for terror er farligere for Norge enn for Israel.