Konservativts utsikter

Hvordan er utsiktene til at Konservativt kommer inn på stortinget ved høstens valg? Hvis vi skal lese meningsmålingene, er de dårlige.

Konservativt satser for fjerde gang på stortingsvalg. Så langt, ligger det ikke an til å bli stortingsplass på dem.

Partiets kandidater er optimistiske. Det har de vært fra dag én. Da Partiet de kristne, som det het, stilte til valg i 2013, var målet vippeposisjon i stortinget,

regjeringsdeltakelse og utenriksministerposten. Partigründer Terje Simonsen var en mann som ikke så noen begrensninger – bare muligheter.

Resultatet ble et veldig respektabelt valgresultat, men det var et godt stykke unna målet. 

Siden den gang har resultatene gått ytterligere tilbake. 

Dersom meningsmålingene stemmer, og det gjør de som regel, er det ingenting som tyder på at Konservativt skal på stortinget i år heller. 

Partiet har aldri, siden sitt første stortingsvalg i 2013, hatt en meningsmåling eller et valgresultat som har vært nær en stortingsplass. Sitt beste valg gjorde de i 2013 med 0,6 %  – knapt 18 000 stemmer. Ved forrige valg var resultatet 0,4% og ca 10 500 stemmer fordelt på hele landet. 

Siden da har oppslutningen på meningsmålingene økt. I mars var gjennomsnittet på meningsmålingene 1,0%. I april 0,8% og i mai 0,9%. Så langt i juni er snittet 1,2% 

Fortsatt er det ingenting som tyder på at partiet vil være komme nær stortingsrepresentasjon. 

Kan det endre seg? Det kan det. Og det ville være et politisk jordskjelv om Konservativt begynte å se 3-tallet på meningsmålingene nasjonalt. Det ville kunne bety stortingsplass.

Midt i august begynner valgkampinnspurten for fult. Da har vi gjennomsnittstallene for Konservativt i juni og juli. Det vil gi enda bedre grunnlag for å si noe om utsiktene til partiet.

Enn så lenge, all den tid Konservativt er et godt stykke unna stortingsplass, er det mest interessante spørsmålet: Hvor mange vil stemme Konservativt, som ellers ville stemt KrF, og hva har det å si for KrFs representasjon, for sperregrensen og for om det blir rødt eller blått styre. 

Det er for eksempel ikke utenkelig at det var denne velgeradferden som gjorde at KrF falt under sperregrensen sist. Tallene kan tolkes slik. Det må KrF ta ansvar for, ikke Konservativt. 

Det politiske rommet som finnes «til høyre for KrF», er det KrF som må innta. Og det er mye som tyder på at de er i ferd med å gjøre det. KrFs gjennomsnitt på meningsmålingene økte fra 3,3 prosent i mars, til 3,6 prosent i mai, og er hittil i juni på fire prosent og over sperregrensen. Hvis det holder seg slik gjennom måneden, vil det være første gang på et år.

Dette er de nøkterne tallene i kampen om «de kristne velgerne». Kan det komme andre velgere å gi Konservativt et løft? Det er ikke umulig. Det finnes velgere blant de andre små partiene og hos FrP som kan vandre. Men denne sommeren bør de dukke opp på målingene, dersom de skal gi noe begrunnet håp for Konservativt.

Det er noen som sier at det er bortkastet å stemme på Konservativt. Jeg forstår hva som menes med det. Jeg liker ikke det uttrykket. Enhver stemme er berettiget og verdifull i demokratiet – også en blank stemme, eller en stemme til et parti som ikke har utsikter til representasjon. Kall det gjerne en proteststemme. 

Men slik det ser ut nå, står kampen om stortingsplassene og om hvem som skal styre landet, mellom de partiene som er representert i dag. Og sperregrensen blir fort avgjørende for om det blir en ny regjering eller fortsatt rødt styre.