top of page
Søk

Nestleder – neste leder

Nestledervalget i KrF har vekket uvanlig mye diskusjon i partiet. Med god grunn. Det er et veivalg for KrF.



Nestlederkandidat: Jorunn Gleditsch Lossius er kandidat til å bli nestleder, men må i så fall bli foreslått på benkeforslag på vårens KrF-landsmøte.


Alle som engasjerer seg i KrF blir umiddelbart kjent med den mest spenningsfylte konfliktlinjen i partiet, konservativ-liberal. Den har vært fremtredende i 50 år, med flere periodiske høydepunkt. Kjell Magne Bondevik og Kåre Kristiansen-duellen er kanskje den mest legendariske dragkampen i partiets historie.


Men den har vært personifisert også ved andre korsveier, blant annet da Dagfinn Høybråten og Jon Lilletun var kandidater til å etterfølge Valgerd Svarstad Haugland i 2004.


Nå ser denne konfliktlinjen ut til å maksimeres ved nestledervalget, der kandidatene Jorunn Gleditsch Lossius og Ida Lindtveit Røse står mot hverandre. Røse har blitt innstilt av valgkomiteen, etter at de to hadde ganske nøyaktig like stor oppslutning i høringsrunden.


De to kandidatene ser veldig forskjellig på to spørsmål som er svært viktige for partiets velgere; Pride og abort. Røse er liberal i begge spørsmål; Lossius konservativ.

Det er ikke uvanlig at KrF har en bredde i sitt persongalleri. Den har som regel vært uproposjonal til fordel for liberale profiler som heller til venstre, men det har likevel alltid vært en og annen konservativ profil i sammensetningen.


Men i år handler valget om nestleder, kanskje også om partiets neste leder. Blir det Røse, fra Viken, der KrFs ledere ofte har sin adresse, kan det fort ende med at hun blir partileder, den dagen Olaug Bollestad trer av. Det samme kan gjelde for Lossius, skulle hun lykkes i å bli valgt ved benkeforslag på landsmøtet.


Og her har Røse sitt fortrinn, fordi valgkomiteen har pekt på henne. Det, samt at hun har sin støtte i partiets establishment, taler for at hun blir valgt.


Samtidig er det riktig å si at det koker blant Jorunn Gleditsch Lossius sine støttespillere. Hun står for KrFs klassiske syn i de aktuelle stridsspørsmålene, og representerer dessuten partiets soleklart sterkeste område, Agder. Noen av dem er svært indignert på valgkomiteen, og varsler benkeforslag og kampvotering.


Det er grunn til å håpe at det siste skjer, og at Lossius vinner over Røse. Lossius står for det samme som KrFs velgere. Røse står for det KrFs velgere er imot. Det er det sentrale KrF-apparatets livsløgn at hvis man bare kommer de liberale strømningene i tiden i møte, vil velgerne komme strømmende til. Det har aldri skjedd, og kommer aldri til å skje. Røses KrF vil bare bli mer populær blant dem som uansett aldri vil stemme KrF.


Lossius står for gjenkjennelig KrF-politikk, når det gjelder Pride og abort. Og det siste er det som gjør dette til et så skjebnetungt øyeblikk. Røse er for fri abort.


Abortmotstand har kanskje har vært KrFs viktigste hjertesak i 40 år. KrF har aldri hatt et medlem i partiledelsen som står for dette synet.


Abortsaken er grunnen til at mange holder seg til KrF, fordi den er et menneskeverdspørsmål. Hvis ikke barnet i mammas mage skal beskyttes av KrF, hvem skal da tale de ufødte barnas sak i stortinget?


Skulle den skansen falle i KrF, begynner mange å gå tom for grunner til å stemme på partiet. Derfor er nestledervalget så skjebnetungt, og derfor kan Lossius-tilhengerne være villige til å utfordre både valgkomiteen og establishmentet. Dette handler ikke om person, men om sak. Og den viktigste saken.


Jorunn Gleditsch Lossius bør bli KrFs nestleder, for Ida Lindtveit Røse må ikke bli KrFs neste leder.

413 visninger

Comments


bottom of page