Religionsdialog ut fra svakhet

Den beste måten å ødelegge et politisk parti, er innenfra, heter det. Det samme kan vel sies om menigheter.

Det er mange måter å gjøre det på. En av dem, er når vi bryter det første budet, «Du skal ikke ha andre guder enn meg».

Synkretisme: Religionsblanding, eller synkretisme, er et postmoderne fenomen. I en tid der alt har vært relativt, står kristen lære for fall. Men tidene forandrer seg nå. Illustrasjonsfoto: iStock

Det postmoderne samfunn, som vi har levd i de siste tiårene, kjennetegnes av relativisering. Når alt er relativt, er ingenting absolutt. Sant og usant finnes ikke, bare forskjellige perspektiv.

Denne strømningen har slått inn i kirkene. Og hver uke kan vi lese eller høre om nye uttrykk for at 2000 år gamle kristne sannheter, blir relativisert, - ikke av muslimer, ateister eller journalister, men av den kristne kirkes egne ledere.

En av dem som med glede henter impulser fra andre religioner, er Oslos nye biskop. Hun har lenge drevet med yoga i gudstjenester i Fagerborg kirke. Hun har tidligere gitt ut en bok om tro på tvers, sammen med en muslimsk forfatter. Hun hadde dessuten med en imam som lystenner i sin vigslingsgudstjeneste.

Det er fint med interreligiøs dialog. Vi trenger alle å møte mennesker som tror noe annet, med nysgjerrighet og vennlighet. Vi driver blant annet med det, i vårt program, Vi møtes på tvers. Når vi gjør det, er det for å finne ut hva vi har av felles verdier, men like mye for å klargjøre hvor våre veier skilles.

I postmoderne religionsdialog er det motsatt. Det ender som regel i religionsblanding. I stedet for å avklare motsetninger respektfullt, jakter man på en felles gud, og en vei utenom korset og bekjennelsen.

Yoga-gudstjenester, er i en egen kategori. Det er å blande hinduisme med kristen tro og etter mitt syn et klart brudd på de første budet – «Du skal ikke ha andre Guder enn meg». Det er ikke uskyldig gymnastikk – det er religionsblanding og uforenlig med evangelisk kristendom.

Det er tidstypisk at dette fenomenet har pågått i hovedsak de siste 20 årene, i moderne tid. For vi har levd i postmodernismen – der alt er relativt. Men tidene er i ferd med å forandre seg.

Den unge generasjonen vil ikke ha utvannet kristendom. De vil ha noe som er sant, ekte og radikalt. De vil leve for noe som er verd å dø for, ikke noe som kan forhandles bort i interreligiøs dialog, der det ene kan være like bra som det andre.

Den riktige måten å møte muslimer, hinduer, buddhister og ateister er med sannheten om evangeliet. Det som sier at Jesus Kristus er Guds egen sønn. At han er veien, sannheten og livet og at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham.

Og min erfaring er, at når vi gjør det, skaper det respekt og aktelse for evangeliet.

Når vi står opp for vår overbevisning, blir det attraktivt å være en kristen.

Religionsdialog som springer ut av svakhet, forringer det kristne budskapet. Men når vi kan møte annerledes troende med trygghet og tydelighet, forkynner vi evangeliet med hele oss.

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror».