Hvordan skal vi som kristne opptre i det offentlige rom? Altså overfor storsamfunnet og dem som ikke går i våre forsamlinger.
Istockphoto
Dette har vært et hovedspørsmål jeg har møtt på i hele mitt yrkesliv som journalist. Kristne som strever med balanse mellom å være frimodig på det de tror, og hensynet til sitt gode navn og rykte.
Og jo lenger opp i det kristelige hierarkiet man kommer, desto større plass synes det å oppta i tankene. Jeg kunne fortalt noen historier som fikk deg til å både le og gråte.
Vi lever i et samfunn som beveger seg lenger og lenger bort fra Gud. Og for hvert steg på den veien, blir det kristne budskapet mer og mer fremmed for folk flest.
Og faren med å ville tekkes samfunnets forventinger til hva som er akseptabel kristen lære, er at man fort slår følge med samfunnet på veien bort fra det som er Guds ord, Guds standard og det oppdraget vi har om å være lys og salt i verden.
Og det blir mer og mer tydelig for mange at vi må ta et valg. Det blir vanskeligere å vanskeligere å være på begge sider. Skal vi kompromisse, eller skal vi stå fast?
I min oppvekst sang vi: «Jesus spør om du er tøff nok, til å vise hvem du hører til». Jeg tror han spør om det samme i dag.
Forleden ringte de fra TV2 Nyhetene. De hadde hørt at vi kristne tror at Jesus snart kommer igjen, og at hendelsene som nå utspiller seg i Midtøsten, kan være med å lede frem til det. De lurte på om jeg ville la meg intervjue om saken.
Veldig mange ville takket nei til en sånn henvendelse. Jeg svarte ja.
For meg er dette ganske enkelt. Det vi tror på, og som Gud har vist oss gjennom sitt ord, skal vi dele. Vi tror jo at Jesus kommer igjen. Det er faktisk noe alle bibeltroende kristne er enige om. Så møter vi tolkningen av tegn i tiden med varsomhet og ydmykhet, også når vi opptrer i media.
Evangeliet, de gode nyhetene, inkludert alt det som omverden synes er sært eller som de reagerer på, har vi fått for å dele det med alle mennesker. Det skal ikke være hemmeligheter forbeholdt dem som kommer inn i forsamlingen. Det er for alle, og om ikke du og jeg deler det, hvem skal gjøre det da?
I sangen Rop det ut med hjertets jubel, synger vi:
Del med dem som går i mørke Alt hva Kristus har å gi Bring Guds ord til hele verden! Bare det kan gjøre fri
Når det så gjelder vårt gode navn og rykte, la oss overlate det til Gud. Vi er jo hans vitner, ikke på egne vegne. Vi får være budbærere for kongenes konge. Det kan gi både ære og vanære her på jorden. Det må bli som det blir, tenker jeg.
I romerbrevet står disse kjente ordene: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.
Det står også at vi skal forkynne ordet, og være rede i tide og utide.
Når det så gjelder intervjuet med TV2, vet jeg verken når det kommer, eller om det kommer på luften. Men det får bli som det blir.
Jeg synes det er fint at journalistene spør om Jesus snart kommer igjen…
Commentaires