I Norge har vi høyere tillit til staten enn befolkningen i de fleste andre land i verden. Det har det vært gode grunner til.
Da OECD målte tillit i 2021, var det bare Sveits og Luxemburg som scoret høyere. For Norges del har denne høye tilliten til staten historiske forklaringer. Lenge før velferdsstaten kom, var landet vårt preget av dette. Jeg tror det dypest sett henger sammen med vår kristne historie, og vårt felles kristne verdigrunnlag. Dessuten er vi et lite land med kort vei fra den jevne borger til dem som styrer.
Så vet vi at tilliten er fallende, og det har sine forklaringer. Også her, tror jeg kristen tro og verdier på retur, er hovedforklaringen. En del av dette skyldes innvandring. Vi er mer forskjellige, og det gjør også noe med tilliten til hverandre, og derigjennom tilliten til staten.
Vi som tihører den organiserte kristne bevegelsen i landet har hatt god grunn til å ha tillit til staten. Den har beskyttet og støttet våre menigheter, skoler, omsorgstilbud og ikke minst vår trosfrihet. Lokalt, har det vært veldig gode relasjoner mellom politikere, kommuner og kristne aktører. Det er en solskinnshistorie, i all hovedsak.
Men tidene forandrer seg. Det er en smertefull erkjennelse. Men noe er i ferd med å gå tapt…
Lokalt legger kommunestyrer kjelker i veien for etablering av kristne skoler. På Klepp på Jæren fikk vi demonstrert hvordan lokalpolitikere stigmatiserer kristne og setter befolkningen opp mot dem, i saken om støtte til bedehusets ungdomsarbeid.
De siste årene har vi sett kristne aktører bli truet med statsstøttenekt, fordi de ikke vil endre lære. Kristne friskoler får merkbare kutt i statlig støtte, og er under press for å ansette mennesker som ikke deler skolens verdigrunnlag. Nå får også menigheter, som har rett på likebehandling med De norske kirke, spørsmål om de driver med diskriminering, når de skal fylle ut søknaden om statsstøtte.
Og snart er noen hver av oss i fare for å bli satt i fengsel for å ha bedrevet konverteringsterapi, dersom vi har forkynt evangeliet, eller hatt en samtale.
Kort sagt: Staten er ikke din venn.
Det tar tid for de fleste av oss å endre vår oppfatning på dette området. Vi har jo hatt god grunn til å ha tillit til offentlige myndigheter. Det har ikke vært naivt å tro godt om våre politikere og byråkrater. Men nå er det det.
Lykkeligvis er bibelen full av veileding om hvordan vi skal leve under alle slags
forhold. Når myndighetene setter vår tro eller samvittighet på prøve, har vi eksempler som Daniel, Sjadrak, Misjak og Abednego. Eller Moses, Ester, Nehemja og enken som stod overfor den rettferdige dommeren.
Når staten går fra tjener til hersker, er det viktig for troens folk å være våkne. Da gjelder det å vite hvem som er vår Herre, forsørger og vårt ene sikre håp i alle tider.
Kanskje det at vi ikke lenger kan ha samme tillit til staten, gjør at vi blir enda mer opptatt av å ha vår tillit til Gud. Det kan det komme noe godt utav.
Comments