Den ondeste antisemittismen

Den ondeste antisemittismen er antisionismen. For den alminnelige muslimsk-arabiske antisemittismen dreper jøder sporadisk, der de samles. Men den voksende politiske antisionismen ligner mer på det Hitler holdt på med – et forsøk på å utslette hele det jødiske folket, ved å frata dem retten til det eneste stedet i verden de er trygge.

Illustrasjon: iStock

«Bare fordi de er jøder» er tittelen på boken vi har vært med å løfte frem i høst. I helgen ble den aktuell igjen, da terrorister drepte 16 jøder som feiret Hanukka på Bondi Beach, bare fordi de er jøder.

Barn og voksne, unge og gamle, kvinner og menn – jødehatet gjør ikke forskjell – alle skal dø.

I Harald Avtjerns bok Bare fordi er jøder, som nærmer seg 10 000 solgte eksemplarer på drøye to måneder, beskrives antisemittismens historie fra gammeltestamentlig tid, og frem til i dag. Dette evige viruset som stadig muterer til nye former og dukker opp til alle tider.

Og hver dag får vi nye påminnelser om dette, i en fase i historien der jødehatet intensiverer i offentligheten, og der jødehaterne blir stadig mer skamløse og frittalende. Og der dem som skulle forsvare sivilisasjonen vår fra viruset, blir stadig mer ulne, utydelige og dobbeltkommuniserende. Jeg snakker i denne sammenhengen om våre statsledere og ledere for internasjonale organisasjoner.

Det er fordi de selv har fått viruset. Antisemittisme-viruset er det ingen av oss som er immune mot. Når holocaust ikke var en effektiv vaksine, kan vi slå fast at en vaksine ikke finnes.

Antisemittismen er farlig, og det er bærerne av den som utfører terror av den typen vi så i Sydney. Det er på grunn av slike de jødiske institusjonene i Norge har politivakthold døgnet rundt. Og ingen tror vel at ikke angrep på jødiske mål både kan og vil skje i Norge. Det skjedde allerede i 2006, da flere muslimer stod bak skyting mot synagogen i Bergstien i Oslo.

Men den seneste mutasjonen av antisemittismen, er antisionismen. Den hevder å skille mellom jødehat og kritikk mot Israel. Men det er bare mutasjonen. For antisionismen er antisemittismens nyeste og farligste form.

De politiske elitene i vårt eget land og ellers, angriper i økende grad Israels eksistens. De snakker om «Det som ble galt i 1948», og flyktningene fra den gangen, som arabiske land nekter å integrere – men heller vil ha som et virkemiddel mot Israel.

Slik vil de undergrave jødenes rett til sitt evige hjemland som de har et 3500 år gammelt skjøte på. Og der det har bodd jøder uavbrutt like lenge.

Antisionistene unner ikke jødene å leve – og derfor vil de undergrave deres land, Israel.

I våre gater hører vi ropet: From the river to the sea, Palestine shall be free. Det er et opprop for å utslette jødene og kaste dem på havet. Det gjaller i gatene i det landet, hvis eget politi sendte jødene til konsentrasjonsleirene i 1942.

Likeledes roper de: Ingen sionister i våre gater. Det gjør de vel vitende om at 98% av verdens jøder er sionister. Sionist er et kodeord for jøder, men verken politi eller politikere bryr seg. Vi får bare håpe PST følger med.

Antisemittisme, antisionisme, politikere som skygger unna – det er alt en del av det samme komplekset vi har sett før i historien. Og som i 1942 får dette mutere og vokse uten at de ansvarlige lederne tar ansvar.

For når norske politikere kondolerer og advarer mot antisemttisme den ene dagen, men neste dag angriper legitimiteten til den eneste jødiske staten i verden, og det eneste stedet jødene kan forsvare seg selv – så er de farligere enn geværmennene på Bondi Beach.