top of page
Søk

Er abortsaken tapt?

Denne helgen var det landsmøte i KrF. Partiet valgte en nestleder, Ida Lindtveit Røse, som er for dagens abortlov – altså fri abort frem til 12. svangerskapsuke, og i praksis fri abort frem til uke 18 – etter nemndbehandling.



Partileder Olaug Bollestad på landsmøte i KrF denne helgen. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard


Det er et linjeskifte i partiet. Særlig med utsiktene til at Lindtveit Røse kan bli leder av partiet i fremtiden. Partiet som har hatt de ufødte barnas sak som hovedsak siden 70-tallet har gitt opp.


Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som er æresmedlem i partiet sa at han anså saken som tapt, og at det ikke skulle være noen tvil om at alle i KrF egentlig er like opptatt av de ufødte barnas rett til liv.


Det første kan han ha rett i, som en politisk analyse knyttet til denne og kommende stortingsperiode. Men det siste er neppe sant. Det har alltid vært krefter i partiet som er for fri abort fordi de rett og slett vil ha fri abort.


Det har historisk ført til at man ikke har fått tillit i partiets ledelse, nettopp fordi det strider mot partiets standpunkt og verdier. Nå er det annerledes. Nå kan man være tilhenger av fri abort og velges til nestleder og leder.


Personlig mener jeg det er utillatelig.


Man ville ikke valgt en nestleder som var tilhenger av slaveri eller andre krenkelser av menneskeverdet. Abort er en slik krenkelse av menneskets «ukrenkelige verdi» som det alltid har stått å lese i KrFs program, og fortsatt gjør det.


Analysen om at saken er tapt er jeg heller ikke sikker på. Det samme sa de da William Wilberforce stilte til valg for å bekjempe slaveriet i 1780. Det tok ham 27 år, men kampen ble kronet med seier. I dag ville vi se med forakt på dem som ville foreslå å gjeninnføre slaveriet.


Bibelen har også noe å lære oss om tapte slag.


Daniel i løvehulen ville ikke bøye seg for kong Darius lov, som sa at ingen kunne be til noen annen enn kongen i 30 dager. Loven var uforanderlig, sier bibelen, etter medernes og persernes lov.


Men Daniel, som ikke var en provokatør eller demonstrant, gjorde bare det som hans samvittighet tilsa. Og Gud var med ham.


Ikke lenge etter kom kunngjøringen fra kong Darius. Den uforanderlige loven var forandret. Det tok ikke lang tid når én mann stod opp for det han trodde på.


Det er oppmuntringen til dem som fortsatt vil kjempe for de ufødte barnas rett til liv og en fremtid. Slaget er ikke tapt. Det kan ta tid, men ingen lover er uforanderlige når vi bare står opp for det som er sant og rett.

144 visninger

Comments


bottom of page