.png)
Pride-teologien tar seg frem i mange kirkesamfunn. Men hvorfor baserer pride-bevegelsen innenfor kirken seg bare på å reformere eksisterende kirker? Den kunne jo enkelt plante nytt.
Helt siden kirken ble til har det kristne fellesskapet vært i konstant endring og utvikling. Nye trender og bevegelser har gjort seg gjeldende og tilført ny dynamikk.
Noen ganger har det vært reaksjon på det bestående. Vekkelser og splittelser har skapt nye strømninger som har blitt til kirkesamfunn og organisasjoner som har satt farge på både nasjoner og kontinenter.
Kanskje mest kjent i vårt land er Hauge-vekkelsen, som var en reaksjon mot den institusjonelle kirkens misbruk av makt. Men den kan ikke bare forklares sosiologisk. For historien om Hauge-vekkelsen starter med at Hauge møter Gud på et jorde i Tune i Østfold. Der hører han Gud si til ham: «Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes»
Resten er ikke bare kirkehistorie. Det er historien om Norge, en kristen nasjon.
Hauge-vekkelsen var ikke bare en ny lære eller en åpenbaring. Det var en himmelsendt vekkelse, og derfor hadde den sprengkraft til å skape noe nytt, som har vært en så stor velsignelse i generasjoner, at det simpelthen er vanskelig å sette ord på.
Drøyt hundre år senere kom pinsevekkelsen. Ilden falt i Azusa street i Los Angeles og spredde seg i USA og Europa og ble til en global bevegelse.
Enten man er pinsevenn eller ikke, forstår man at dette var en bevegelse Gud stod bak. Og derfor har den gitt nytt liv til hele den verdensvide kirke, og setter den dag i dag direkte eller indirekte farge på veldig mye av kristenlivet både i Norge og resten av verden.
I sterk kontrast til både Hauge-vekkelsen og pinsevekkelsen som skapte nye forsamlinger, kirkesamfunn og påvirket samfunnet, ser vi i dag en liberal bølge skylle over kirken.
I stedet for å gi nytt liv og energi til kirken, eller skape nye forsamlinger og vekkelse, skaper den splittelse og utarming.
I disse dager er denne bevegelsen samlet om en hovedsak: Forståelsen om hva som er Guds gode vilje for familie, ekteskap og kjønn. Og uansett hvordan den ordlegger seg, og dens talspersoner er ofte flinke med ord som treffer godt med tidsånden, så står den for et brudd med det den kristne kirke har stått for i 2000 år.
Og verre enn det; Pride-teologien er i strid med Guds ord.
Derfor har den heller ingen skapende kraft i seg. Den kan bare rive ned. Den planter ingen nye menigheter. For liberale kirker er tomme kirker. Det er kirker som få vil gå i og ingen vil gi til. Og i stedet for å være en kraft som kan forandre samfunnet, slik vekkelser gjør, er den selv et resultat av verdens påvirkning.
Og derfor er denne bevegelsens eneste mulighet, å overta eksisterende menigheter og kirkesamfunn innenfra, gjennom en blanding av internt og eksternt press. Slik kan de få plattform for sin nye bibelstridige lære, ved å overta det som en gang var skapt i vekkelse.
Det har lyktes i Den norske kirke, og det har lyktes i Metodistkirken. Jeg håper at det stanser der.
Det bibelen sier, og kirkens historie har vist, er at det er dem som søker i bibelen for å finne sannheten, som skal finne den. Og de blir bærere av det evangeliet som setter mennesker fri.
Paulus advarer mot det motsatte i Kolosserne 2:8. «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus».
Dersom vi som tror skal være det Gud har kalt oss til, går veien gjennom å være sannheten tro i kjærlighet.
For bibelen sier at det som er født av Gud, seirer over verden.
Comments