Kamp på død og liv

Da loven om fri abort ble vedtatt i 1978 var det med knappest mulig margin.

I 1974 var samme forslag oppe i Stortinget. Både Arbeiderpartiet og SV hadde gått til valg på støtte til en slik lov. Likevel manglet det én SV-stemme på å få forslaget vedtatt. Kristensosialisten Otto Hauglin nektet nemlig å stemme for forslaget av samvittighetsgrunner. 

Vil ha utvidelse: Statsminister Jonas Gahr Støre tar et lovforslag til Stortinget, som vil utvide retten til fri abort fra uke 12 til 18. Foto: Arbeiderpartiet

I 1977 var det stortingsvalg, og også denne gangen fikk Arbeiderpartiet og SV flertall. Denne gangen hadde SV sørget for å ikke nominere abortmotstandere til de øverste plassene. Våren 1978 ble loven om selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. Alle de borgerlige partiene stemte imot.

En av dem som var sentral i kampen for fri abort, var ironisk nok en lege. En som hadde viet livet sitt til å verne om liv og helse. Hun var statsråd og het Gro Harlem Brundtland.

Nå som da har vi en regjering fra venstresiden. Nå vil de utvide abortloven. Det er ikke nok for dem at man skal kunne ta abort frem til uke 12. De vil ha mer. De vil ha fri abort frem til uke 18. Det etter at en gruppering som ønsket utvidelse til uke 22, altså til barnet er levedyktig, måtte gi tapt i sine ambisjoner.

Det er forferdelig at vi i et av verdens rikeste land, der vi har grenseløse muligheter til å gjøre det lett å velge å beholde barnet, har en regjering som er mest opptatt av gjøre det lett å ta det bort.

Arbeiderpartiet fjerner støtten til abortforebyggende tiltak rituelt, når de har makten. Men det er ingen motforestillinger mot å gjøre stortingsvedtak som uten tvil vil føre til flere aborter, med ødelagte liv for mor og barn.

Vi liker å tro om oss selv i Norge at vi er varmhjertet. Dette er Norge på sitt kaldeste.

Vi er i en moralsk og åndelig krise.

En av dem som nå har gjort seg gjeldende i debatten om abortutvidelsen, er 84 år gamle Gro Harlem Brundtland. Nå er hun bystyrerepresentant i Oslo og vil utvide grensen for fri abort til uke 18. «Loven er rett og slett utdatert», sier hun til VG.

Gro Harlem Brundtland har rett i én ting. Abortloven er utdatert. For da den ble innført i 1978 var det med løgnen om at barnet ikke er et menneske. «Det er bare en celleklump» sa de da, for å forlede befolkningen til å tro at det lille barnet i uke 12 ikke har rett til liv.

I dag vet vi bedre enn som så. Loven, som aldri skulle vært innført fornekter dyrebare menneskers verdi. Det er ingen prinsipiell forskjell, slik jeg ser det, på abort i uke 12 eller 18. Det er like galt i alle faser av svangerskapet. Det vonde med denne utvidelsen, dersom den skjer, er at den vil koste flere ufødte menneskeliv.

Deler man stortinget langs partilinjene, mangler det fem stemmer for at Jonas Gahr Støre skal få gjennom sin abortutvidelse. Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Rødt vil utvide abortloven. De andre står imot. Abortpartiene trenger fem representanter fra de andre partiene som vil slå følge med dem. Det kan de få. Det kan bli som i 1978, at det blir vedtatt med én stemmes overvekt.

Det er tid for kontakt med folkevalgte i FrP og Senterpartiet, som kan finne på å støtte dette forslaget fra regjeringen. De sitter med et stort ansvar. Dette er en politiker- og venstresideskapt diskusjon. Det finnes ikke noe folkelig krav om flere aborter. Og historien vil dømme dem hardt som med et stortingsvedtak gjorde det farligere å være barn i mors mage, det som skulle være det tryggeste stedet.