I helgen feiret Ukraina påske, i tråd med den ortodokse kirkes kalender. Der talte president Zelensky. Han tente håpet i en krigstrett befolkning.

President Zelensky.
Det er et år og to måneder siden Russland gikk til angrep på sin fredelige nabo og lillebror i sør. En totalt illegitim krig, uten noen rettferdiggjørende foranledning, verken juridisk eller moralsk. Et rent maktgrep fra en stormakt, som ville fortære et fredelig naboland.
Så gikk det ikke som Putin trodde. Ukraina kjempet tilbake og stod imot russerne. Putin hadde undervurdert det ukrainske folks vilje til å kjempe for fedrelandet sitt.
Ukraina er et moderne vekkelsesland. Evangeliet har gått frem med styrke siden muren falt, mange norske menigheter og organisasjoner kan vitne om det.
Kanskje er det hos Gud folket har hentet styrken fra det siste drøye året. President Zelensky sa det i hvert fall slik i sin påsketale til folket:
«Krigen har ikke klart å utslette oss, verdiene våre, tradisjonene våre og høytidene våre. I dag feirer vi Kristi oppstandelse. Det viktigste symbolet er seier: det godes seier, sannhetens seier, livets seiere. Vi feirer på påske med en urokkelig tro på at disse seirene ligger fast».
Man skal generelt være skeptisk når politikere tar i bruk et religiøst språk. Det er mange historier om at det har ført galt av sted.
Men Zelensky er ingen demagog eller manipulator. Han er en sann folkehelt. Han ble tilbudt beskyttelse og fritt leide ut av landet fra Joe Biden, da krigen brøt ut. Både Biden og de fleste andre må ha forventet at Russland skulle gjøre kort prosess, og innta Kyiv i løpet av timer.
Men Zelensky var øyeblikkets mann, og nektet å flykte. Han har blitt på post, og er blitt symbolet på nasjonens mot. Det er en av forklaringene på at folket også reiste seg i samlet flokk, og gjorde motstand. Han viser lederskap og moralsk styrke. Det inspirerer. I sterk kontrast, sitter Putin i trygghet i Moskva og sender til dels intetanende ungdommer til å kjempe for seg.
Krigen i Ukraina har vart så lenge nå, at den er i ferd med å bli normalisert i vår bevissthet. Det er ikke lett å unngå. Men nøden og fortvilelsen er fortsatt stor. Og mennesker lever farlig på begge sider av konflikten.
Stadig er det mange som reiser inn til Ukraina for å hjelpe, trøste og oppmuntre både folket og kirken. Og norske menigheters engasjement i landet er fantastisk. Ofte skjer det med fare for liv og helse. Det vil komme mange heltehistorier ut av denne hjerteskjærende krigen. Og det ukrainske folk har fått en plass i hele verdens hjerter.
La oss slutte oss til presidentens bønn om seier og fred for Ukraina:
«Solen skal skinne i sør, solen skal skinne i øst, solen skal skinne over Krim. En glødende gul sol mot en fredelig blå himmel. Det vil være rettferdighetens lys».
Comments