Verden blir aldri den samme

7. oktober 2023 vil for alltid være etset inn i minnet til jøder, israelere og Israels venner, verden over. 

Det ble startpunktet for en ny virkelighet av frykt for terror og fiendskap fra arabiske naboer mot Israel. 

Men det ble også startpunktet for en ny bølge av hat mot Israel og mot jøder verden over. Hvem skulle trodd at det ble resultatet? Svaret er: Alle dem som følger med og som kjenner historien.  

For antisemittismen er en gift som aldri forsvinner. I boken Fordi de er jøder, som kommer ut i disse dager, kan du lese om denne historien, som gjentar seg igjen og igjen. Det kulminerte i det industrielle folkemordet på jødene under holocaust, men stoppet likevel ikke der. 

Mens det i Europa de siste 80 årene har vært utillatelig å ytre antisemittiske holdninger, ser vi en endring med stadig økte forekomster av antisemittiske uttrykk i samfunnet. Historien gjentar seg selv. Vi lærte ingenting av holocaust. 

Og i den arabisk-muslimske verden har det aldri vært noe oppgjør med antisemittismen. Mange steder er dette mainstream-holdninger, og blant palestina-araberne på Gaza og i Judea og Samaria fremstår jødehat som en del av allmenndannelsen.  Det undervises blant annet i skolene, finansiert med penger fra våre skattepenger. 

Og ut av denne kulturen kommer Hamas, som først ble valgt av folket, og senere gjorde Gaza til Hamastan – og sendte tusenvis av jihadister inn i Israel for å stjele, myrde og ødelegge, den 7. oktober for to år siden. 

Antisemittismen tar også liv i Europa. Senest ble to jøder drept på vei inn i synagogen i Manchester, på Yom Kippur, jødenes helligste dag. Og frykten sprer seg for jøder over hele det europeiske kontinent. Ja til og med i USA og verden for øvrig, snører det seg til for jøder. Og som på 30-tallet møtes det med et skuldertrekk av vestlige ledere, inkludert våre egne i Norge. Bare ord. Ingen handling. 

Det som er nytt etter 2000 år med forfølgelse, pogromer og forsøk på utslettelse av den jødiske nasjon, er at nå finnes det en jødisk stat. Det er tilfluktsstedet for verdens jøder, og dit flykter de til, også i krigstid som de siste to årene. 

Og det var dette landets grense som ble krenket 7. oktober. Og det var en situasjon som rammet hele det israelske folket som et sjokk. «Er vi ikke trygge her heller?».

Men i tråd med den enestående og bibelbaserte jødiske kulturen, bruker man de mest smertefulle erfaringene til å bygge samhold, ruste seg for fremtiden og gir aldri opp håpet om bedre dager. 

Derfor er også Israel et skinnende eksempel og forbilde for oss alle. 7. oktober skulle aldri skjedd. Men Israel trøster sine egne mens de fortsetter å bygge dette eventyrlige prosjektet, et åpent, fritt og livskraftig demokrati – midt i en region fylt av fiender og totalitære diktaturer som står dem etter livet. 

Det finnes hundretusenvis, kanskje millioner mennesker i verden, som gjerne ville sett et nytt holocaust, et forsøk på å utrydde den jødiske nasjon. Bolverket mot dette, er ikke de vestlige demokratier, men staten Israel.