.png)
USA har valgt en president som har store planer for de neste fire årene. Fortvilte nordmenn ringer Kirkens SOS fordi de er bekymret for fremtiden. De har nok sett for mye på norske medier.
Det hvite hus. Foto: wikipedia
Det amerikanske valgresultatet kom mer overraskende på nordmenn enn amerikanere. Meningsmålingene har talt like mye for en seier til Trump som til Harris.
Norsk presse har skremt mange med hva som kan skje hvis republikanernes kandidat kommer til makten. Ettertiden vil trolig vise at de tok feil igjen, som i 2016.
Det er ganske utrolig at den kandidaten som bla avskrevet av alle etter de dramatiske TV-bildene fra kongressen 6. januar 2021, nå er tilbake, og som president. Mange tok feil, også undertegnede.
Det kommer til å merkes at USA får ny president. Hvordan, vet vi ikke sikkert. Kan NATO bli svekket? Kommer det til å bli tredje verdenskrig? Kommer renter og inflasjon til å stige i Norge og Europa? Det kommer trolig til å bli annerledes enn mange frykter. Og på noen områder kan det faktisk bli veldig bra.
Midtøsten er ett av dem. I den nyvalgte presidentens forrige periode ble inngått fredsavtaler mellom Abrahams barn. Iran var økonomisk utarmet og langt mindre i stand til å drive og støtte terror. Og Israel opplevde relativ fred og økonomisk vekst, og støtte fra Det hvite hus.
NATO ble faktisk styrket, ikke svekket, da presidenten stilte krav om at europeiske NATO-land betaler sin andel regningen for forsvar.
Putin, Nord-Korea og Kina var også relativt rolige, selv om de alltid legger onde planer. De jobber konstant for å ramme sine fiender, de land som tror på frihet.
Innenrikspolitisk gikk det bra med dommerutvnevnelser, abort, ytringsfrihet og økonomi.
Er det sikkert at denne oppskriften vil virke igjen? Nei. Det er risiko for det motsatte. Men det er mer sannsynlig at det går bra, enn galt. Og de siste fire årene har så visst ikke vært enkle. Det er grunn til å være betinget optimist for det som ligger foran.
I dag kom nyheten om at Elise Stefanik blir USAs FN-ambassadør. Det er et godt tegn. Hun har vært en sterk forsvarer av Israel og en av USA fremste i kampen mot antisemittismen. Den kampen må kjempes internasjonalt, og hun vil utvilsomt sette dette på dagsorden i FN-systemet.
Verden er blitt et farlig sted. Vi som har levd mellom 1990 og 2020 har blitt godt vant. Det har vært en sjeldent fredelig periode i verdenshistorien, i hvert fall hva gjelder Europa. Med Russlands krig mot Ukraina har farene kommet nærmere oss i Norge, enn på flere tiår.
Men pogromen i Amsterdam forrige uke, vitner om at den største trusselen mot våre verdier og vår trygghet, kommer innenfra, vel så mye som fra andre land.
De som ringer Kirkens SOS i disse dager, er kanskje inne på én ting. Gud hører bønner om fred og trygghet fra farer. Det er bedre å sette sin lit til ham, enn til politikere, uansett parti og farge.
Det amerikanske valget er viktig for Norge. Om få timer stenger valglokalene i USA, og det står mellom to veldig forskjellige kandidater.
To kandidater: Kamala Harris og Donald Trump. Foto: NTB
80 millioner amerikanere går til valgurnene i dag. Rekordmange har allerede gjort det. Aldri før har så mange forhåndsstemt.
Det gjør at man kan gjøre seg håp om å få rede på valgresultatet tidligere enn det som har vært normalt. De siste valgene har stort sett vært rundt klokken 23 på østkysten, altså rundt klokken 05:00 norsk tid hjemme, med noen veldig store unntak.
Ett av dem, er fra Florida i år 2000, der Al Gore og George W. Bush kjempet mot hverandre i et veldig jevnt valg, og der det måtte telles om. Resultatet ble ikke klart før i desember. Noe sånt kan skje igjen, målingene er skrekkelig jevne.
I de to siste valgene har meningsmålingsinstituttene ikke klart å fange opp Donald Trumps popularitet nok på målingene. Selv om han tapte det siste valget, så var det likevel tilfelle.
Trumps valgresultater var bedre enn målingene i begge de to valgene. Skulle det skje igjen, at meningsmålingsinstituttene ikke har klart å lære velgeradferd i løpet av de fire siste årene, ligger det an til en stor Trump-seier i kveld.
Men det er det ingen som tør å satse på, fordi at det har vært så utrolig jevnt, og fordi at de siste valgene har vist at det er hemmeligheter skjult i tallmateriale som har vært vanskelig å vite om på forhånd. Ellers er jo dette valget en stor demonstrasjon av USAs forskjellighet. Landet er politisk delt når det gjelder kjønn, rase, geografi, og religion. 6 av 10 kvinner stemmer på demokratene. 6 av 10 menn stemmer på republikanerne. De sorte stemmer mer på demokraterne enn de hvite, og vice versa.
Kandidatene kjemper også om de andre minoritetsstemmene. Det kjempes om latinoene, de kjemper om jødenes stemmer i vippestaten Pennsylvania og om muslimene i Michigan.
Geografi er også viktig. Noen delstater stemmer alltid på demokratene, andre stemmer alltid republikansk.
I år igjen er det syv vippestater som er i fokus. De tre viktigste er Michigan, Wisconsin og Pennsylvania.
Pennsylvania regnes som den aller viktigste. Kandidatene fløy på kryss og tvers og hadde tre valgmøter hver i Pennsylvania i går for å vinne de siste velgene.
Dette valget er viktig for Norge. Det er lederen av den frie verden, som vi er en del av, som skal velges.
Målingene er svært jevne. Det vil høyst sannsynlig bli store oppdagelser når vi får velgernes dom. Er Trump undervurdert? Er Harris undervurdert? Eller er det så jevnt som målingene sier?
Svaret har vi om noen timer.
Er det skadelig å gå «all in» for Jesus? Aldri! Men hvorfor forteller så mange om at det var i den helhjertede overgivelsen det gikk galt for dem?
istockphoto - illustrasjon.
Diskusjonen om å gi alt for Jesus har blusset opp ved flere anledninger de siste årene. Det har skjedd når det har vært mediestøy om kristent arbeid, der folk har opplevd at miljøet, teologien eller lederne har krevd for mye av dem.
Og den ble også et tema da mange av landets kristne organisasjoner stod bak The Send i Telenor Arena i 2022. Brente barn og kommentatorer advarte mot å kalle ungdommer til å gå «all in», å gi alt for Jesus.
Det er lett å gå vill i dette terrenget.
Det er aldri feil å gi alt for Jesus. Det er det Gud kaller oss til.
Men mennesker og menneskeskapte systemer kan være destruktive og farlige. Det har vi sett eksempler på, også i vårt eget land. I disse dager følger mange med på dokumentaren om Sannhetens Ord. Det er lett å se at mye skulle vært annerledes der.
Men det var aldri Jesus som var problemet på Sannhetens Ord. Problemene oppstod da, som så ofte ellers, der ufullkomne mennesker skulle gjøre det på sin måte.
Når slike tilfeller kommer for en dag, er det fare for å «kaste ut barnet med badevannet». Mennesker kan miste troen på både Jesus og det kristne fellesskapet.
Men begge deler må vi holde nært til hjertet.
Det mangler ikke på triste historier om menigheter og kristne fellesskap som har trådt feil og i noen tilfeller blitt direkte skadelig for folk. Og der det har vært nødvendig å ta avstand.
Men vi er likevel kalt til å være en del av et kristent fellesskap. For de fleste av oss betyr det å være en del av en menighet, med et bygg, et lederskap og møter hver søndag. Men det finnes også andre måter å ha kristent fellesskap på. Dårlige erfaringer eller historier må ikke føre oss ut i åndelig alenegang. Vi trenger det kristne fellesskapet, og vi må samtidig erkjenne og være bevisste på at det fellesskapet alltid vil være ufullkomment.
Så er det Jesus da. Troens opphavsmann og fullender. Han som bibelen sier er den eneste veien til Gud. Han er det mest dyrebare og fullkomne vi har. Han som er kjærlighet og som utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Han er aldri årsaken til at det går galt med oss.
Under krigen satt Ronald Fangen på Grini. Han var en berømt forfatter i Norge i mellomkrigsårene.
I fangenskapet skrev han salmen «Guds menighet er jordens største under!» Biskop Eivind Berggrav, som selv hadde sittet internert i sin egen hytte, dro ut til Grini for å ta imot Ronald Fangen, da han omsider ble satt fri.
Berggravs første spørsmål til Fangen var: «Holdt troen?» Og så sier Ronald Fangen: «Nei, den holdt ikke, den brast. Men Jesus holdt.»
Teologien kan man diskutere, men hvilket vitnesbyrd. Jesus holdt.
Slik håper jeg det blir for de altfor mange som har brutt med destruktive kristne fellesskap – at de klynger seg til Jesus. Han er svaret, uansett, alltid.
Og når det gjelder å gi alt for Jesus, å gå «all in», så er det aldri feil.
Bibelen sier at Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.
Den som vil gå all in for Jesus kan regne med Guds kraftige støtte og hjelp. Det er det beste rådet vi kan gi til de unge og til hverandre.