All in for Jesus er alltid best

Er det skadelig å gå «all in» for Jesus? Aldri! Men hvorfor forteller så mange om at det var i den helhjertede overgivelsen det gikk galt for dem?

istockphoto - illustrasjon.

Diskusjonen om å gi alt for Jesus har blusset opp ved flere anledninger de siste årene. Det har skjedd når det har vært mediestøy om kristent arbeid, der folk har opplevd at miljøet, teologien eller lederne har krevd for mye av dem.

Og den ble også et tema da mange av landets kristne organisasjoner stod bak The Send i Telenor Arena i 2022. Brente barn og kommentatorer advarte mot å kalle ungdommer til å gå «all in», å gi alt for Jesus.

Det er lett å gå vill i dette terrenget.

Det er aldri feil å gi alt for Jesus. Det er det Gud kaller oss til.

Men mennesker og menneskeskapte systemer kan være destruktive og farlige. Det har vi sett eksempler på, også i vårt eget land. I disse dager følger mange med på dokumentaren om Sannhetens Ord. Det er lett å se at mye skulle vært annerledes der.

Men det var aldri Jesus som var problemet på Sannhetens Ord. Problemene oppstod da, som så ofte ellers, der ufullkomne mennesker skulle gjøre det på sin måte.

Når slike tilfeller kommer for en dag, er det fare for å «kaste ut barnet med badevannet». Mennesker kan miste troen på både Jesus og det kristne fellesskapet.

Men begge deler må vi holde nært til hjertet.

Det mangler ikke på triste historier om menigheter og kristne fellesskap som har trådt feil og i noen tilfeller blitt direkte skadelig for folk. Og der det har vært nødvendig å ta avstand.

Men vi er likevel kalt til å være en del av et kristent fellesskap. For de fleste av oss betyr det å være en del av en menighet, med et bygg, et lederskap og møter hver søndag. Men det finnes også andre måter å ha kristent fellesskap på. Dårlige erfaringer eller historier må ikke føre oss ut i åndelig alenegang. Vi trenger det kristne fellesskapet, og vi må samtidig erkjenne og være bevisste på at det fellesskapet alltid vil være ufullkomment.

Så er det Jesus da. Troens opphavsmann og fullender. Han som bibelen sier er den eneste veien til Gud. Han er det mest dyrebare og fullkomne vi har. Han som er kjærlighet og som utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Han er aldri årsaken til at det går galt med oss.

Under krigen satt Ronald Fangen på Grini. Han var en berømt forfatter i Norge i mellomkrigsårene.

I fangenskapet skrev han salmen «Guds menighet er jordens største under!» Biskop Eivind Berggrav, som selv hadde sittet internert i sin egen hytte, dro ut til Grini for å ta imot Ronald Fangen, da han omsider ble satt fri.

Berggravs første spørsmål til Fangen var: «Holdt troen?» Og så sier Ronald Fangen: «Nei, den holdt ikke, den brast. Men Jesus holdt.»

Teologien kan man diskutere, men hvilket vitnesbyrd. Jesus holdt.

Slik håper jeg det blir for de altfor mange som har brutt med destruktive kristne fellesskap – at de klynger seg til Jesus. Han er svaret, uansett, alltid.

Og når det gjelder å gi alt for Jesus, å gå «all in», så er det aldri feil.

Bibelen sier at Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.

Den som vil gå all in for Jesus kan regne med Guds kraftige støtte og hjelp. Det er det beste rådet vi kan gi til de unge og til hverandre.

Energisk kristenfolk

Det er mange som tror at kristendommen mer eller mindre har forsvunnet fra landet. Men jeg vil melde om at det fortsatt syder av liv og nye initiativ i den kristne bevegelsen.

KVINNEKONFERANSE: Over 1100 var forhåndspåmeldt til årets Nordisk kvinnekonferanse i Kristiansand. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard

Og i løpet av denne uken i oktober, er kristne samlet til flere store begivenheter. I helgen som var, var 1200 kvinner samlet til Kvinner i Nettverk-konferanse i Kristiansand.

Samme helg, en halvtime unna, var rundt 650, for det meste unge, samlet til Veritas-konferansen i Grimstad.

I hovedstaden fyltes Oslo Konserthus med lovsang, noen av landets fremste lovsangsledere trommet sammen til en kveld for å ære Jesus. 1400 møtte opp der.

Kommende helg er hele misjons-Norge samlet til Unåddkonferansen i Stavanger. Der er det offensivitet og målrettet satsning for å nå dem som ennå ikke har hørt evangeliet, og å fremskynde Jesu gjenkomst.

To helger i oktober, flere tusen hengitte kristne samlet.

Mens Kvinner i Netterk-samlingen er en årviss tradisjon, er både Veritas og Unådd relativt nye initiativ. Og lovsangsfesten i Oslo Konserthus var noe helt nytt, og springer ut av et pulserende og kreativt miljø av lovsangsledere, anført av Thomas Neteland, David André Østby og Vetle Jarandsen.

Det skjer altså spennende og nyskapende ting i kristen-Norge.

Samtidig, som har vært tema i denne spalten tidligere, vokser det frem en ny generasjon overgitte og bibeltroende kristne i tenåringsgenerasjonen. Vekkelse på kristne internatskoler. Bibelskoler med rekordsøkning. Det er noe på gang.

Utfordringen til oss, er å være våkne for alt det som skjer og å være med. Gud har ikke kalt oss til å være tilskuere til det han gjør. Han vil at vi skal være deltakere. Både fordi Herren har bruk for oss. Og fordi vi blir velsignet, når vi er en del av det Gud gjør.

Ikke alle kan være med på alt som innebærer å reise. Det koster penger og det tar tid. Og noen er av forskjellige grunner forhindret fra å forlate hjemstedet sitt.

Men alle kan be, gi og oppmuntre. Og det er slik den kristne bevegelsen alltid har operert og vokst. Noen går, andre står bak og løfter. Alt vi gjør er et lagarbeid. Vi bærer hverandre, og ingen av oss kan si at vi er viktigere enn andre. Vi er lemmer på Kristi kropp. Og vi trenger hverandre.

Vår oppgave i Kristen Media Norge, er å fortelle de gode nyhetene. Vi prøver å ha oversikt over det som skjer i kristen-Norge, i nyhetsbildet og i samfunnet, så vi kan hjelpe deg til å være orientert om det som skjer. Så kan du være med å løfte på din måte.

Og akkurat nå er det gode nyheter å melde. Jeg har fulgt kristen-Norge som journalist i 25 år. Og jeg vil påstå at vi er inne i den mest spennende tiden jeg har vært vitne til.

Jeg tenker på bibelordet som sier: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken». Jer. 43:19 

Ja, det skjer noe nytt, og det er på høy tid. Men det er viktig å se det, når det skjer.

Det er ikke grunn til mismot for oss som tror. Det er grunn til forventning.

Evangeliet er løsningen

Hva skal vi gjøre med islam? Religionens inntog i Europa er i ferd med å skape uoversiktlige og ukontrollerte forhold.

Naser Khader, tidligere dansk topp-politiker. Foto: Bjarte Ystebø

Det er en del av det kristne menneskesynet at alle mennesker er individ, som fortjener å bli bedømt som det, og ikke som en del av en gruppe. Det gjelder også muslimer. Din muslimske nabo kan like gjerne være et godt menneske som de andre naboene.

Det prinsippet er likevel ikke til hinder for å adressere de samfunnsproblemene som følger av muslimsk innvandring og tilstedeværelse i vesten, i Europa og i Norge.

For harmonien er for lengst brutt. Islam er mer enn en tro, det er en ideologi, og der dens følgere er i stort antall, blir det problemer. I Europa er Frankrike det beste eksempelet på det. Parallelsamfunn, disharmoni, kriminalitet og terrorfare, er blant problemene franskmennene har pådratt seg.

Det samme kan sies i varierende grad om alle land i Nord-, Sør-, og Vest-Europa. Norge er ikke det landet som har det verst. Men i begge våre skandinaviske naboland, er det vanskelig.

Den tidligere danske topp-politikeren Naser Khader har en fascinerende historie.

Han vokste opp i et hengitt muslimsk hjem i Syria, og ble lært opp i koranen. Halve familien hans kommer fra de palestina-arabiske selvstyreområdene. Han skulle arve nokså klare fiendebilder.

Men i Danmark lærte han å sette pris på demokrati og ytringsfrihet. Han ble så overbevist at han satte seg fore å reformere islam, slik at den muslimske ideologi kunne leve i pakt med de danske idealene.

Etter flere år ga han opp. Han tror ikke lenger på det. Han ble en kristen, blant annet fordi disse spørsmålene lå så dypt i ham. Det var den kristne tro som skapte det gode samfunnet. Og den erkjennelsen ble begynnelsen på hans vei til Gud, troens opphavsmann og fullender. Og der fikk han møte en barmhjertig Gud, noe annet enn det han hadde lært om i islam.

I dag sier 61-åringen, som har levd 50 år i Danmark, at evangeliet er løsningen for god integrering. Han sier med andre ord det flere bispekandidater i Oslo hadde problemer med å si, nylig: Alle bør ta imot Jesus som Herre i sitt liv.

Problemene i Europa er større enn de fleste er villige til å innrømme. Innvandrings- og integreringspolitikken har ikke fungert, og det går mot konfrontasjon, og noen steder kollaps. Og Europas interne grenser er åpne – så problemene i Frankrike, er problemer i Norge før vi får sukk for oss.

Nylig hadde svenske terrorister, mistenkt for å være beordret av Iran, angrepet Israels ambassade i København. Og PST forteller at disse også har «aktivitet» knyttet til Norge, hva nå det betyr. Det er i alle fall et varsel om at problemene med islam i Europa ikke stanser ved Svinesund – de er ved vår dørstokk.

Men løsningen er enda nærmere. Det er den løsningen danske Naser Khader har kommet frem til for sitt kjære Danmark: Evangeliet om Jesus Kristus. Det har redder Norge ut mørket før. Det er det eneste som kan avverge, avhjelpe eller løse problemer som måtte komme.

Det er ikke vanskelig å finne dårlige nyheter om Europa. Men evangeliet er som kjent de gode nyhetene. Og noen ganger trenger folk mye dårlige nyheter før de bestemmer seg for de gode.

Fremtiden trenger ikke være mørk! Jeg tror heller den er lys.